Kull er den største enkeltkilden for karbondioksidutslipp fra menneskelig aktivitet. Å bytte ut kull med naturgass (som er et mindre karbonintensivt drivstoff), er et av de mest kostnadseffektive alternativene for å redusere CO2-utslippene på kort sikt, skriver SINTEF.
Samtidig vet vi at den globale etterspørselen etter kull øker. Bare i 2018 var økningen på 0,7 prosent.
Om naturgass er bedre enn kull, har vært svært omdiskutert, ikke minst på grunn av utvinningsmetoder som hydraulisk oppsprekking, som brukes i stor grad i USA.
Naturgass består i hovedsak av metan, en gass som har mye sterkere positiv klimaeffekt enn karbondioksid. Bekymringene har handlet om mulige metanlekkasjer under utvinning, transport og prosessering av naturgassen.
I noen studier har mulige metangasslekkasjer nullet ut klimaeffekten man fant ved å gå over fra kull til naturgass.
Nå viser en ny studie der man har tatt i bruk mer avanserte målemetoder, at overgangen fra kull til gass ikke bare er sentralt for å oppnå klimagassreduksjoner, men at risikoen for metanutslipp er vesentlig mindre enn klimafordelene ved en slik overgang.
– Vi har sett nærmere på konsekvensene av å bytte ut kull med naturgass og sett på hele spektret av utslipp, mulige metanlekkasjer og andre utslipp – og benyttet oppdaterte klimaberegninger, forteller Francesco Cherubini. Han er professor i industriell økologi ved NTNU. Cherubini er også hovedforfatter på IPCC-rapporten Climate Change and Land
– Vi presenterer en solid case der vi viser at når vi går alle utslipp etter i sømmene, på både kort og lang sikt, så vil klimagevinsten ved overgang fra kull til gass være betydelig, sier han.