Merethe Frøyland er en av entusiastene som virkelig fryder seg over de muligheter faget gir. Hun er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret på Blindern, der hun har ansvaret for geofag. Hun er også en av drivkreftene bak det nye faget.
– Den grep Anders Isnes som leder Naturfagsenteret. Han foreslo to nye realfag: Det ene var geofag, som det lenge hadde vært snakk om at burde få en plass i videregående skole, det andre var teknologi og forskningslære, forteller Merethe.
– Utdanningsdirektoratet aksepterte begge forslagene, og jeg ble med i en gruppe på tre som fikk ansvaret for å utarbeide en lærerplan for et mulig geofag. Vi satset stort og insisterte på at faget vårt skulle bli like stort som fysikk, matematikk, kjemi og biologi. Det betyr fem undervisningstimer i uka. Ingen av oss trodde vel egentlig helt på at vi skulle få gjennomslag for det, men vi tok en sjanse og smelte til, forteller hun og smiler fra øre til øre.
I ettertid kan Merethe konstatere at det lønte seg å tenke stort.
– Utdanningsdirektoratet likte planene våre og gav grønt lys for etableringen av et nytt naturfag i videregående skole.
Nå fryder hun seg over at geofaget er blitt så stort at det gir studiekompetanse. Geologen Frøyland er sikker på at det fører flere til geofag på universitetet, og at de nye studentkullene vil ha mer bakgrunnskunnskap når de begynner på studiet sitt. Hun minner dessuten om at skolefaget også fungerer allmenndannende, og gir langt flere enn ekspertene innsikt i geofaglige tema.
Geofaget er inndelt i ulike hovedområder. Geofag X har fått tildelt 84 årstimer, og der lærer elevene om tre tema: jorda i forandring, naturkatastrofer og geofaglig verktøykasse. I geofag 1, som har fått tildelt 140 årstimer, undervises det i tillegg i geoforskning. De elevene som går videre med geofag 2, som også har 140 årstimer, lærer mer om temaene geoforskning, jorda i forandring, klimaendring og georessurser.
Klasserom- og feltundervisning
Læreplanen oppfordrer sterkt til å kombinere teoriundervisning i klasserommet med feltarbeid, der elevene skal lære seg å lese landskapet og gjenkjenne spor etter de prosesser de har lært om i klasserommet. Den enkleste og mest effektive måten å gjøre dette på er å identifisere en geotop i skolens omegn, det vil si et avgrenset område med spesielle geologiske kvaliteter som klassen med jevne mellomrom kan besøke for å se hvordan ett spesielt geologisk fenomen, eller en kombinasjon av flere, ser ut.
Eli B. Herstad, som er lektor og geofaglærer ved Trondheim katedralskole, har gode erfaringer med å veksle mellom klasserommet og feltundervisning.
– Elevene ved Katedralskolen har vært på busstur for å lære mer om bergarter og strandlinjer og så har de vært på feltarbeid i Trondheim sentrum. Der er det ikke så enkelt å finne en geotop, men jeg utstyrte dem med informasjon som jeg lastet ned fra Norges geologiske undersøkelses hjemmeside og som handlet om geologiske godbiter i Trondheims arkitektur. Elevene fikk adressen til de bygningene med de natursteinene jeg ville at de skulle lære seg og se i bruk og så sendte jeg med dem GPS. Det fungerte godt. Elevene lærte mer om naturstein og bruk av denne, de fikk øvd seg i å bruke geofaglig verktøy og lærte samtidig mer om byen sin.
Olav Fjær, som underviser i tretimersenheten geofag X ved Malvik videregående skole, har ikke tatt med elevene så mye i felt ennå, men han har til gjengjeld invitert ressurspersoner fra Geografisk institutt, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), inn i undervisningen sin.
Inspirerende samarbeid
Det samme har Herstad, som sammen med Fjær arrangerte kartdag for geofagelever fra tre videregående skoler i Sør-Trøndelag i november 2008. På denne presenterte representanter fra Statens kartverk, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag en rekke karttyper, geografiske informasjonssystemer (GIS) og bruken av disse for et lydhørt publikum. Etterpå logget elevene seg på nettet og besvarte en rekke GIS-oppgaver selv.
Herstad har også hatt med sine elever til NGU og NTNU og er meget fornøyd med læringsutbyttet av disse ekskursjonene.
– På NGU lærte elevene mer om datering av bergarter og fikk omvisning på de forskjellige laboratoriene. Slik fikk de selv se hvordan prosessen med å datere en bergart foregår. Etterpå fikk de et kort foredrag om Bymarka som havbunn og hvordan forskerne hadde kommet frem til kunnskapen om havnivået i tidligere tider. Deretter drog vi ut i Bymarka for å se på bergarter og lese landskapet.
På Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU fikk elevene en orientering om studiemuligheter og informasjon om hva studiene gikk ut på. Deretter ble de tatt med til et laboratorium, hvor instituttet i samarbeid med SINTEF utførte en test av leirmateriale fra en tunell på Krifast, for å undersøke om det utvidet seg når det ble tilført vann. Til slutt fikk de studere bergarter og mineraler gjennom mikroskop med polarisert lys.
– Institusjonsbesøkene inspirerte til enda større innsats i geofaget. Elevene lærte mer fag og de syntes åpenbart det var interessant å se hva geofaglig kompetanse kan brukes til, sier hun.
Lærernettverk
De to lærerne understreker samtidig at om kombinasjonen av klasseromsundervisning og feltarbeid skal lykkes, må den enkelte lærer få hjelp til å finne gode geotoper. Dette har også Naturfagsenteret erkjent, og de har derfor tatt initiativet til regionale lærernettverk. Slike er etablert i Oslo, Rogaland, Bergen, Trondheim og Tromsø og fungerer som en viktig møteplass for lærerne og mellom lærerne og Naturfagsenteret.
– Der skal vi tenke kreativt sammen og utvikle faget videre. I starten har vi særlig brukt tid på å tenke grundig igjennom hvor gode geotoper finnes og hvilke oppgaver elevene kan få i tilknytning til de ulike geotoper som vi identifiserer. Lærernes erfaringer med geotop-arbeid viser dessuten at grundig forarbeid er alfa og omega for å lykkes, forteller Merethe.
Fjær og Herstad bekrefter at både lærernettverket og forarbeidet før feltarbeid er viktig. De to deler også gjerne, både med hverandre og de andre lærerne som er tilknyttet nettverket i Trondheim.
– Ingen av oss er spesialister på alle teamene i geofaget. Vi tipser derfor jevnlig hverandre om nettsider og databaser som vi synes er gode og som elevene har nytte av. Når noen har vært på etterutdanning og lært mer spesielle tema, tilflyter det også de andre i nettverket nyttig informasjon, forteller Fjær.
Ekskursjon som gav mersmak
Nettverkene lager seg ikke selv. I Trondheim er Herstad primus motor for lærernettverket. Hun er også en av de lærerne som flittig har benyttet seg av de etterutdanningskursene Naturfagsenteret tilbyr. Herstad har dessuten hatt med seg lærernettverket til Island, på ekskursjon med geofagelevene ved Katedralskolen. Det krevde betydelig forarbeid – av praktisk og faglig art- men ble meget vellykket.
– Elevene stod parkeringsvakt på skolegården på lørdager for å samle inn penger til turen, og jeg brukte vinter- og påskeferien til å skrive brev til sponsorer. Takket være dette arbeidet fikk vi finansiert turen. Elevene var dessuten godt forberedte da de kom til Island, og de hadde stort faglig utbytte av turen, forteller Herstad fornøyd.
Fornøyde var tydeligvis også elevene som deltok, for de har med entusiasme fortalt om turen og slik bidratt til å spre et godt rykte om geofag. Det nye kullet med geofagelever på Katedralskolen er derfor allerede i ferd med å samle inn penger til det alle håper blir en ny tur til våren.
Samfunnsaktuelt naturfag
Kombinasjonen av ivrige lærere, feltarbeid og klasseromsundervisning er kanskje én av grunnene til at geofaget tiltrekker seg elever. For det har virkelig slått godt an blant elevene. I det første skoleåret, 2007/2008 tilbød cirka 80 videregående skoler geofag, for inneværende skoleår er tallet mellom 80 og 90. I skoleåret 2007/2008 var det dessuten hele 2500 elever som valgte geofag. 1500 har dessuten gått videre fra geofag 1 i 2007 til geofag 2 i år.
Hanne Rømma og Ingrid Hjertås Mauseth er to av dem som begynte med geofag 1 høsten 2008 og som vil fortsette med geofag 2 til neste år. De angir flere grunner til det.
– Geofag er et annerledes naturfag, der det er mulig å kombinere dagsaktuelle problemstillinger med realfag, sier Ingrid begeistret.
Ingrid nikker, og legger til at det nå har blitt enda artigere å gå på tur i naturen.
– Nå kan jeg skille flere bergarter fra hverandre, og så forstår jeg mer av hvorfor landskapet ser ut som det gjør.
Begge har dessuten hatt stort utbytte av ekskursjonene til fagmiljøene i Trondheim. De har bekreftet at geofagkompetansen kan brukes i mange sammenhenger, og at den åpner for mange utdanningsmuligheter. Selv går de bare i 2. klasse på Katedralskolen, men de ser slett ikke bort fra at de velger å studere geologi eller ingeniørgeologi etter russetiden.
Mer forskning, flere kurs og nettressurser
Stemningen blant dem som er involvert i det nye faget, er utvilsomt god. Lærerne er begeistret, elevene er fornøyde, og Naturfagsenteret har stor tro på det nye faget. Heldigvis finnes det også noen utfordringer, noe å strekke seg etter for å gjøre faget enda bedre.
Den aller viktigste handler kanskje om å definere en skoletradisjon for geofaget.
– Geofag som skolefag har ikke lang tradisjon verken i Norge eller internasjonalt, og lærerne er derfor usikre på hvordan de skal tolke læreplanen, og hvordan de skal vurdere elevene i faget, sier Frøyland.
De 10,5 millioner kronene StatoilHydro høsten 2008 gav til staten for å styrke det nye geofaget, og som Naturfagsenteret disponerer, gir muligheter til å satse på nettopp dette.
– I arbeidet med å få til en vellykket innføring av geofaget satser vi på geodidaktisk forskning, det vil si analyser av undervisningsfagets innhold, dets metoder og begrunnelsene for dem, sier Merethe som også forteller at Naturfagsenteret ønsker å sette i gang et eget forskningsprogram innen geodidaktikk.
Lærerne har ikke noe imot at det forskes på didaktikk. På sikt gir det antakelig forskning som også kan omsettes til klasserommet, men de etterspør flere konkrete hjelpemiddel som både lærere og elever kan brukes.
– Lærebøkene i geofag er solide og gir også varierte og gode oppgaver for elevene, sier Fjær. Men vi trenger flere nettressurser som gir mer bakgrunnskunnskap om de ulike temaene vi skal undervise i, og som også gjerne på pedagogisk vis illustrerer noen av de prosessene vi vil at elevene skal forstå, påpeker Olav Fjær.
– Dessuten vil vi ha flere etterutdanningskurs der vi kan lære mer fag av spesialistene og ikke minst dele erfaringer med hverandre, sier Herstad.
Merethe har stor forståelse for dette og bekrefter at dette er oppgaver Naturfagsenteret hele tiden jobber med. Gaven de nå har fått, gir dem muligheter til å lage flere kurs og intensivere arbeidet med å utarbeide nettressurser i geofag.
Den første er allerede klar, forteller Merethe Frøyland, og oppfordrer alle til å gå inn på viten.no for å se på programmet om sedimentering, porøsitet og lagring av olje, dannelsen av olje og oljefelt i Norge.
– Den er laget for at elever skal lære mer – og på nye måter – om ett av de temaene geofag 2-elever har på sitt pensum.
Den oppfordringen er herved sendt videre.
Formålet med geofag
Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er naturressursene med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på det geofaglige forskningsområdet.
I dag er jord, luft og vann påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser. Ekstreme klima- og værsituasjoner og naturkatastrofer kan kreve mange liv, etterlate seg enorme ødeleggelser og føre til store menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske påkjenninger. Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv. Programfaget skal gi innsikt i dette feltet, og bidra til at den enkelte kan forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
Geofaglig forskning og utnyttelse av geofaglige ressurser innebærer ofte etiske utfordringer. I miljødebatter presenteres observasjoner med forbehold og usikkerhet. Programfaget skal gi innblikk i diskusjoner omkring forskningsmetoder og funnenes gyldighet og usikkerhet. Et formål med programfaget er å bidra til at den enkelte får forståelse av at det ikke finnes sikre varslingsmetoder, og at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få til best mulig varsler og forebygging av skader. Programfaget skal også gi innsikt i hvordan varsler om fare for ekstreme klima- og værsituasjoner i Norge blir laget. Opplæringen om geofaglige forhold lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal formidle geofaglige kunnskaper som er viktige for å kunne vurdere og forstå oppslag i media og diskusjoner om bærekraftig utvikling og geopolitikk.
I geofag bør den enkelte få erfare naturvitenskapelige forskningsmetoder gjennom egne aktiviteter knyttet til det lokale naturmiljøet. Programfaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geofysikk eller naturgeografi.
Skrevet av Anne Kristine Børresen