Gåtefullt fjellskred

Gåtefullt fjellskred

Det finnes en rekke store urer i landet som det er knyttet tradisjonsstoff til. Det er vanskelig å vite om det som blir fortalt er basert på en kjerne av fakta. Men geologiske og arkeologiske undersøkelser har faktisk vist at iallfall noen av disse sagnene har noe for seg.

Det er opplagt en mulighet for at det også lar seg gjøre å finne fram til mer om flere gamle fjellskred, dersom man satte inn ressurser på dette.

I Totak i Vinje ligger ei bred ur av kjempeblokker, den såkalte Urdbøuri, mellom Øygarden på Rolandstrand og en gard under fjellet kalt Urdbø. «Udfaldet har opfyldt en heel Dal en Fierding Vei lang, og gaaet tvert over en stor Søe, som den ganske har opfyldt, end en forfærdelig Stenhob, som man ikke kand see Ende paa».

Det blir sagt at dette skal være Nord-Europas største steinur, men geologer har påvist at volumet likevel ikke er så stort som utbredelsen tilsier. Ura blir også regnet for å være temmelig gåtefull, da dalføret er for vidt og fjella omkring for lave til å kunne gi slikt resultat. Også dette mener geologene er mulig, og betrakter fenomenet som et fjellskred.

Det går flere sagn om Urdbøuri. Den skal ha blitt til på den måten at Tor eller en jette slo i stykker fjellet ovenfor, slik at steinmassene ramlet ned over en gard som lå der. Når skredet skulle ha skjedd, vet vi ikke noe om – men som et apropos til sagntradisjonen kan nevnes at i nyere tid er det gjort jordfunn i skredområdet som kan tolkes til en boplass fra steinalderen.

Urdbøuri ble landskjent i aprildagene 1940, da de mange steingangene og hulene her ble brukt som gjemmested for norske motstandsstyrker under kampene mot tyskerne.

Skrevet av Astor Furseth

X