Jord- og flomskred rammer hardt

Når regnet flommer ned over landet sitter geologene og hydrologene i NVE klare til å varsle oss om jord-, flom- og sørpeskred, og ganske snart åpner et eget nettsted for denne tjenesten.

–        Kombinasjonen av mye nedbør og stor snøsmelting førte til raskt økende vannføring i flere vassdrag, og resultatet var veier som ble sperret, bygder som ble isolert og jordbruksområder som ble ødelagt på grunn av flom og skred, forteller Graziella Devoli, geolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det kraftige regnværet skyldtes et nedbørsområde som kom inn over nordlige deler av Nordland og Troms i fjor sommer. Det begynte å regne på formiddagen lørdag 14. juli, og nedbøren avtok ikke før utover dagen 15. juli. Meteorologisk institutts målestasjoner viste at det over store områder falt mer enn 150 mm på under 24 timer.

–        Intens nedbør og økende vannmetning i jorda resulterte i mange løsmasseskred. De fleste skredhendelsene var flomskred som startet øverst i bratte fjellsider, ved at rennende vann eroderte kraftig i elveløpenes løsmasser, forteller Devoli.

Skredmassene ble avsatt som vifter i foten av fjellsidene, der terrenget begynner å flate ut, med påfølgende skader på jordbruksareal og veier.

–        Til sammen 62 skredhendelser ble registrert, og de aller fleste forekom i morenemateriale og i gammelt skredmateriale.

Nok en gang hadde landet vårt blitt rammet av ekstremvær som var medvirkende årsak til en rekke løsmasseskred. Men denne gangen var det kun materielle skader.

 

Tar flest liv

Skred er blant de naturfarer som tar flest menneskeliv i Norge. Siden 1900 er det registrert over 500 hendelser som har medført tap av rundt 1100 menneskeliv.

Kilde: SSB Nasjonalt risikobilde 2013

Flomskredavsetninger i Signaldalen i Troms etter rekordnedbøren 14. og 15. juli 2012. Avsetningene ligger nede i dalen, men skredene startet høyt oppe. Kilde: senorge.no Kartografi : odd-arne Mikkelsen, region Nord, NVE

Flomskredavsetninger i Signaldalen i Troms etter rekordnedbøren 14. og 15. juli 2012. Avsetningene ligger nede i dalen, men skredene startet høyt oppe.
Kilde: senorge.no Kartografi : odd-arne Mikkelsen, region Nord, NVE

 

Ord og Begreper

Geologene skiller i første omgang mellom skred i fast fjell og skred i løsmasser.

De aller største naturkatastrofene i Norge skyldes skred i fast fjell. Det har Astor Furseth dokumentert i boka Skredulykker i Norge (Tun Forlag, 2006). Det er nok å nevne Loen (1905, 1936) og Tafjord (1934) hvor flere titalls menneskeliv gikk tapt i hvert av de tre skredene. I dag er det blant annet Åkneset (GEO 07/2005; «Norges vakreste trussel»), Romsdalen (GEO 08/2007; «Overhengende skredfare») og Nordneset i Troms som truer. Hvis disse fjellmassivene raser ut, vil det ha forferdelige konsekvenser.

Men løsmasseskred kan også være fatale. Mest kjent er Verdalsraset i 1893 som krevde 116 menneskeliv. Det var også et leirskred som i 1345 laget en demning på tvers av Gauldalen. Vannmassene bygget seg opp bak denne, og enorme vannmengder flommet ned dalen da den bristet. Til sammen 48 gårder og seks kirker forsvant med vannmassene, og antall omkomne var antakelig over 500.

–        Heldigvis har det sjeldent gått menneskeliv tapt på grunn av jordskred og flomskred i Norge. Men en foreløpig analyse bekrefter at disse skredtypene skaper store problemer for veg (med 100-200 skred pr år), jernbane (ca. 40 skred pr år) og bebygde områder og jordbruksarealer (1-5 skred per år), forteller Devoli.

Løsmasseskred er en fellesbetegnelse for alle typer skred i løsmasser: jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred. Forskjellen mellom dem er hovedsakelig knyttet til kornstørrelse, terrengform og vanninnhold, der jordskred og flomskred består av usorterte masser, mens leirskred og kvikkleireskred består – som navnet sier – av leire.

Jordskred og flomskred blir alltid utløst av store vannmengder i form av nedbør og snøsmelting, mens leirskred og kvikkleireskred blir utløst av menneskelige inngrep.

Jord- og flomskred kan likevel være svært skadelige for infrastruktur, bygninger og folk på grunn av den høye hastigheten. På verdensbasis har flere omkommet i flomskred enn jordskred. Disse skredene medfører også større materielle skader enn jordskred, både på grunn av den store rekkevidden og fordi de kan transportere store steinblokker.

De to skredtypene har mange likheter, slik som bevegelse, materiale og utløsende faktorer. Forskjellen er i hovedsak basert på geomorfologiske parametere, som for eksempel om skråningen har definerte vannveier (flomskred), formen på avsetningene og sorteringen av sedimentene. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom dem, spesielt uten grundige feltundersøkelser, forteller Devoli.

Kart som viser nedbørsfordeling og mengde fra 14. til 15. juli 2012. Kilde: senorge.no

Kart som viser nedbørsfordeling og mengde fra 14. til 15. juli 2012.
Kilde: senorge.no

Daglige skredfarevurderinger

NVE har det overordnede ansvaret for skredovervåking og varsling her i landet, og Devoli er en av mange som jobber i hydrologisk avdeling der oppgaven er å varsle jord- og flomskred.

–        NVE har valg å benytte begrepet “jordskred” som samlebegrep for jordskred, flomskred og mindre utglidninger. Begrepet “jordskredfare” indikerer derfor at det er sannsynlig at en av disse skredtypene kan forekomme som følge av intens nedbør, snøsmelting eller høyt grunnvann, forteller Devoli

Devoli er utdannet geolog i Italia, og har en allsidig karriere med et flerårig opphold i Nicaragua å vise til. I Nicaragua ble hun kjent med både NORAD og NGI gjennom et prosjekt der formålet var å bygge opp skred- og overvåkingskompetanse i et land som er sterkt utsatt for naturkatastrofer. Vulkanutbrudd, jordskjelv, skred og flom er nærmest dagligdags i dette fattige landet, og behovet for overvåking og varsling er stort. NGI likte det hun presterte og ga henne et tilbud om å ta en PhD basert på de dataene og den kunnskapen hun hadde ervervet etter fem år i Mellom-Amerika, så turen gikk til Norge hvor hun under doktorgradsarbeidet jobbet videre med skreddatabasen for Nicaragua og analyser av flomskred utløst av intens nedbør i vulkanske skråninger. I 2009 fikk hun jobb i NVE.

Det var først i 2010 at NVE i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket begynte med utviklingen av en varslingstjeneste for jordskredfare. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndigheter og publikum om mulige jord- og flomskred ut fra spesielle hydrometeorologiske forhold. Devoli har vært med fra begynnelsen av, og er i dag med i et team som teller totalt ti personer (hydrogeologer, hydrologer, geologer, naturgeografer og geofysikere) som sammen sørger for at vi skal føle oss litt tryggere når nedbørsfrontene kommer inn over landet.

I fjor var utviklingen av denne tjenesten kommet så langt at NVE begynte med en daglig vurdering av jordskredfare for hele landet. Jordskredvarslingstjenesten skal lanseres høsten 2013 og publiseres på varsom.no. Det vil også være mulig å abonnere på meldinger om varsel i eget fylke og kommune.

–        Varslingstjenesten var i en testfase da jordskredene i Sør-Troms ble utløst i juli 2012, og NVE hadde ikke fullklaff med varselet den gangen. Vurderingen var litt for forsiktig, forteller Devoli.

–        For den 13. juli vurderte vi farenivået som lavt, mens vi for den 14. vurderte det som moderat. I etterkant kan vi konstatere at varslet stemte bra når det gjelder utstrekning av området som kunne bli utsatt for skred, men vi burde varslet om stor fare den 14. juli.

Devoli mener at vurderingen av for lavt farenivå kan skyldes mangel på erfaring med modellen og få tidligere jordskredobservasjoner i området.

Klassifikasjon av skred basert på type materiale. Utarbeidet i samarbeidet med NGU (modifisert fra NVE, rapport 14, 2011 – Plan for skredfarekartlegging, Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging, og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi).

Klassifikasjon av skred basert på type materiale. Utarbeidet i samarbeidet med NGU (modifisert fra NVE, rapport 14, 2011 – Plan for skredfarekartlegging, Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging, og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi).

 

Flomskred er hurtige skred som opptrer langs elve- og bekkeløp. Vannmassene tar med seg løsmasser, steinblokker, tær og annen vegetasjon. Flomskred kan også forekomme der det ikke er permanent vannføring. Volumet av skredet kan øke kraftig på sin vei nedover.

 

Grafikk: Graziella Devoli, NVE

Grafikk: Graziella Devoli, NVE

Jordskred er raske utglidninger av vannmettede løsmasser i bratte skråninger utenfor eksisterende vannveier. Skredet fjerner løse steiner, jord og vegetasjon og etterlater et langt, smalt arr og en opphopning av materiale ved foten av skråningen. Nesten alle jordskred er grunne der glideplanet ligger på mindre enn fem meters dybde.

Grafikk: Graziella Devoli, NVE

Grafikk: Graziella Devoli, NVE

 

Storflom – igjen

«Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte i går ut et varsel om flom i store deler av Sør-Norge. Det varme været de siste dagene har ført til kraftig snøsmelting. Dette, sammen med nedbør, gjør at vannstanden i de store innsjøene på Østlandet stiger.»

Dagsavisen 21. mai.

De enorme vannmassene som i siste halvdel av mai i år oversvømte Gudbrandsdalen stjal de store overskriftene. Vi var igjen vitne til at også vårt land er utsatt for naturkatastrofer. Vi er rett og slett ikke godt nok forberedt på situasjoner der regnet flommer ned samtidig som snøen i fjellet smelter med rekordfart.

Vannmengdene var altså varslet denne gangen. De som ble rammet var til dels klar over faren for at kjelleren kunne bli fylt eller stuen bli ødelagt.

Jord- og flomskredene som fulgte etter kom derimot plutselig. Og med stor, ødeleggende kraft. I løpet av sekunder forsvant et lite stykke norsk natur eller en liten bit infrastruktur. Inn i mellom ble også hus og bygninger truffet hardt og nådeløst og skyldt vekk.

Men skredene var denne gang varslet: «Regn og snøsmelting gir fare for sørpeskred (gjelder i områder med minst 50 cm snødybde). Flomskred kan forekomme i tilknytning til sørpeskred. Snøsmelting kombinert med regn og vannmettet jord gir økt fare for jordskred og utglidninger,» skrev NVE på sine nettsider den 18., 19. og 20. mai, men den 21. mai endres dette til «Kraftige regnbyger kombinert med snøsmelting gir fare, stedvis stor fare, for jordskred og flomskred i store deler av indre strøk av Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag. Dette gjelder spesielt i terreng med bratte skråninger og langs bekker og elver med stor vannføring». Den 23. mai endres dette til: «Faren er avtagende for jordskred og flomskred, men pga. intense lokale byger vil skredfaren stedvis fortsatt være stor».

Testvarselet sendt ut for Østlandet den 21. mai 2013 viser tydelig meget stor jordskredfare i området. Illustrasjon: NVE

Testvarselet sendt ut for Østlandet den 21. mai 2013 viser tydelig meget stor jordskredfare i området.
Illustrasjon: NVE

Og slik fortsatte det. NVE minnet oss hver dag om at jord- og flomskred kan forekomme under gitt hydrologiske betingelser.

Det var østlendingene som fikk det meste av oppmerksomheten denne gangen. Akkurat som i 1995 og 2011. I noen få nervepirrende dager, år om annet, dreier alt seg om hvor fort Gudbrandsdalslågen stiger. Årsaken er kraftig nedbør kombinert med snøsmelting, og igjen førte dette til jord- og flomskred i Gudbrandsdalen, på de samme stedene som for to år siden (10.-12.juni 2011).

Lokalisering av skredhendelser på Østlandet i periode 22.-25. mai 2013. Kartografi: Graziella Devoli, NVE

Lokalisering av skredhendelser på Østlandet i periode 22.-25. mai 2013.
Kartografi: Graziella Devoli, NVE

Andre steder i landet lever de med skredfaren året rundt. Et plutselig, voldsomt regnskyll rundt en av våre mange vestlandsfjorder kan skape stor fare for skred, slik det skjedde i Todalen i slutten av juli. I beste fall rekker vegvesenet å stenge utsatte veier. I verste fall kan en uheldig bilist bli truffet av jord, stein og blokker. Eksemplene på det siste er mange. Hvert eneste år blir noen av oss rammet av slike naturkatastrofer.

Så selv om katastrofalt ødeleggende jordskjelv og vulkanutbrudd ikke er noe vi er kjent med her hjemme, har også vi naturkatastrofer, om enn i mindre skala enn mange områder rundt omkring i verden. Vi liker det ikke – «i verdens rikeste land» – men naturens skiftende lynne er en del av hverdagen også hos oss.

X