Jordskjelvaktivitet kan ende med lavautbruddUtbruddet ved Eyjafjallajökull i 2010 lokket til seg mange skuelystne. Foto: Børge Johannes Wigum

Jordskjelvaktivitet kan ende med lavautbrudd

Det er nå et unikt geologisk scenario som utspiller seg kun 15-20 km fra Reykjavik. Børge Johannes Wigum gir sine skildringer fra den islandske hovedstaden.

VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP - DEL DENNE ARTIKKELEN!

Det er nå et unikt geologisk scenario som utspiller seg kun 15-20 km fra Reykjavik. Børge Johannes Wigum gir sine skildringer fra den islandske hovedstaden.

I over et år har det nå vært økt jordskjelvaktivitet på Reykjanes på Island. Først var det fokus på fjellet; Þorbjörn, som ligger like nord for Grindavík, nær Den Blå Lagune. Landheving i fjellet ble påvist ved målinger fra satellitt, og var trolig grunnet magma som presset på under bakken.

Det var stor seismisk aktivitet i hele 2020, men om morgenen 24. februar i år startet en ny epoke, da hele hovedstadsregionen i Reykjavik plutselig merket et sterkt jordskjelv som ble målt til 5,7.

I løpet av de to påfølgende ukene har det nå totalt blitt registrert over 35 000 jordskjelv, med over femti skjelv større enn 4,0 og seks skjelv større enn 5,0. Skjelvene har etter hvert blitt mer konsentrert langs en akse mellom fjellene Fagradalsfjall og Keilir.

LES OGSÅ: Omfattende seismisk aktivitet (geoforskning.no)

Magma strømmer opp

Børge Johannes Wigum befinner seg for tiden i Reykjavik. Foto: Privat

En ny utvikling fant sted 3. mars da små, konstante jordskjelv indikerte at glødende magma, fra kanskje 7 kilometers dyp, var på vei på å bryte seg opp mot overflaten. Det ble antydet at det kunne skje i løpet av kun timer.

Gjennom tolkning av radar-satellittbilder samme kveld, med målinger av landhevning på opptil 30 cm, ble det anslått at magmaen strømmet opp langs en flere kilometer lang og kanskje én meter bred vertikal sprekk.

Det ble anslått at magmaen nå var på rundt kun én km dyp og videre forløp var uklart.

Fortsatt intens jordskjelvaktivitet den siste uken viser at magmaen fortsetter å presse på, og mest i den sørlige delen av aksen. Det er dog fortsatt ikke registrert lavautbrudd på overflaten.

Utbrudd i sjø?

Dersom inntrengningen av magma fortsetter sørover, kan man risikere et utbrudd i sjøen. Det er usikkert om jordskjelvsmålinger vil kunne fange opp dersom magmaen bryter overflaten, så det er satt opp måleutstyr både for å måle gass, værradar som måler damputvikling, samt termiske kameraer.

Dersom det kommer et utbrudd nå, vil lavaen strømme opp i et område der det umiddelbart er liten fare for skade på infrastruktur eller bygninger, men veien sør på Reykjanes kan bli berørt, og utbruddet kan også føre til konsekvenser for den lokale flytrafikken.

Den basiske tynnflytende lavaen gir trolig relativt lite askedannelse, men det kan bli mer eksplosjonsaktig utbrudd dersom magmaen kommer i kontakt med sjøvann.

Det vil derimot kunne være en utfordring med svoveldioksid-gass, som vil kunne være ubehagelig for beboere i Reykjavik-området. Hvor lenge et eventuelt utbrudd vil vare, og hvor stort område lavaen vil dekke, er ennå usikkert.

Utbrudd ved Holuhraun i 2014. Foto: Børge Johannes Wigum

Bakgrunnen

Denne seismiske aktiviteten er på grunn av at Den nordamerikanske tektoniske platen beveger seg vekk fra Den eurasiske tektoniske platen med en hastighet på ca. 2 cm pr. år.

Dette tilsvarer hastigheten til en fingernegl som gror. På Reykjanes er forholdene imidlertid noe mer kompliserte da platene også beveger seg litt sidelengs i forhold til hverandre, noe som gir store spenninger i berggrunnen.

Det er ved utløsning av disse spenningene, ved at plategrensene «gnisser» mot hverandre via sidelengsforkastninger, at de største jordskjelvene oppstår. Det er i løpet av noen dager registrert at platene har beveget seg opptil 6 cm fra hverandre.

Når spenninger sidelengs etter hvert blir avlastet, åpner dette for at platene glir fra hverandre ved normalforkastning. Da vil magma, som er på noen kilometers dyp, kunne strømme opp mot overflaten og vi får vulkanutbrudd med flytende lava. En basaltisk magma, som på Reykjanes, vil være relativt tynnflytende lava på overflaten med lite askedannelse, men lavaen vil kunne renne som elver opptil flere titalls kilometer.

Det har ikke vært vulkanutbrudd på Reykjanes siden rundt år 1240, det vil si på Snorre Sturlasson sin tid. Historisk har det på Reykjanes vært aktive vulkanske perioder i intervaller på omtrent 800 års mellomrom, og det kan virke som vi nå er på vei inn i en ny slik periode, som erfaringsmessig kan vare i flere århundrer, med flere ti-talls vulkanutbrudd.

 

Fra Reykjavik på Island 12. mars 2021,

BØRGE JOHANNES WIGUM

Senior Project Manager i HeidelbergCement Northern Europe og tidligere NTNU-professor

PS. Søndag 14. mars rystet et skjelv med styrke 5,4 området, det nest største siden jordskjelvaktiviteten startet i februar. Skjelvet ble merket både i sør og nord på Island, og i Grindavik, det nærmeste tettstedet ble innbyggerne bokstavelig talt «rystet» ved at varer falt ut av butikkhyller etc. Vi avventer fortsatt et eventuelt lavautbrudd.

X