Jordskred

Jordskred

Folk som bor under bratte fjellsider har i all tid levd med faren for at jord og løs stein en vakker dag skal komme rasende ned dalsiden.

«Når naturkreftene viser seg i all sin velde som i disse timer, da åssiden synes å være i rørsle, da det ramler rundt omkring med stein, jord og vann, da folk flykter bort og overlater sine heim i skjebnens hånd, var det ikke rart om en kone på Rjukan i alvor og redsel ropte over seg: – Det må være dommedag»…

Folk som bor under bratte fjellsider har i all tid levd med faren for at jord og løs stein en vakker dag skal komme rasende ned dalsiden. Det vil si, det skjer som regel ikke på vakre dager, men på uværsdager, når store nedbørsmengder gjør jorda løs og uberegnelig. Slik var det på Rjukan den 29. juni 1927, da utallige jordskred ble utløst i de bratte fjellsidene i Vestfjorddalen og raserte flere hus, veier og togskinner på sin vei ned i dalbunnen. Seks mennesker omkom, og ettersom denne hendelsen falt sammen med en total solformørkelse er det ikke rart at enkelte ropte om dommedag.

Skredulykken på Rjukan i 1927 er en av mange hendelser der jordskred har krevd menneskeliv i Norge. Mange historiske kilder forteller om jordskredulykker, og med geologiske metoder kan vi i dag også få en oversikt over skred som gikk i forhistorisk tid. Den største jordskred- og flomkatastrofen vårt land har opplevd gjennom de siste ca 10 000 år er utvilsomt «Storofsen» som rammet dalførene på Østlandet i juli 1789. Da gikk 68 menneskeliv tapt, og ødeleggelsene var nærmest ufattelige. Ennå i dag ligger store steiner og skredmasser i nedre deler av dalsidene og vitner om katastrofens omfang.
Skrevet av Kari Sletten
X