I tilfellet Veslemannen mener vi at rødt farenivå og evakuering har vært nødvendig for å sikre liv og helse.
NVE har ansvaret for fjellskredovervåkingen i Norge. Ansvaret inkluderer etablering og drift av overvåkingssystem av ustabile fjellparti med stor risiko. Det sentrale ansvaret er å analysere og tolke fjellets stabilitet og varsle farenivå til kommuner, politi og fylkesmann. Vi varsler altså ikke tidspunktet for skred, men sannsynlighet for skred (farenivå).
Det er viktig at farenivå for fjellskred er basert på en totalvurdering av fjellets geologi, oppførsel og bevegelser. Vi er takknemlige for alle faglige innspill, og er ydmyke og åpne for forbedringer. Det må vi være fordi vi jobber innenfor et utfordrende fagfelt der avgjørelser kan få stor betydning for folk. Derfor samarbeider vi tett med nasjonale og internasjonale fagmiljø og spesielt grupper som har et direkte ansvar for fjellskredovervåking og varsling.
Gjennom lang tid har vi hatt et internasjonalt nettverk med fagmiljø i Canada, Sveits og Italia. Vi tar også Harald Norem sitt innlegg i geo365 den 26. november på alvor («Veslemannen er stabil»). Han peker på flere vesentlige forhold som er viktige ved vurdering av farenivå, men argumentasjonen hans inneholder flere unøyaktigheter og feilslutninger.
Egne terskelverdier for hvert overvåka fjellparti
Nasjonal beredskapsplan for fjellskred fastlegger prinsippene i bruk av farenivå (figur 1). Figuren er en skjematisk fremstilling av forventet utvikling av et fjellskred, som illustrerer forholdet mellom hastighet og farenivå. Det er disse prinsippene Norem viser til når han mener NVEs fastsetting av farenivå er i strid med de nasjonale kriteriene.
Her tar Norem feil.
Fremstillingen er kun en prinsippskisse, da terskelverdier for bevegelse/hastighet er forskjellige for de ulike fjellpartiene. Det er NVEs ansvar å gjøre en totalvurdering av hvert enkelt av fjellpartiene vi overvåker, og utarbeide interne, veiledende terskelverdier for hvert av disse.
De veiledende terskelverdiene er basert på målinger og sesongvariasjoner for de ulike instrumentene/sensorene som måler bevegelse, i tillegg til erfaringer fra skredhendelser som er blitt overvåka nasjonalt og internasjonalt. Dette er også fastlagt i teknisk forskrift (TEK 17) som har krav til overvåkingen og krever at det skal være 24/7 bevegelsesdata og tolkingskapasitet.
Varsling av farenivå for skred er utfordrende, og det er heftet store usikkerheter knyttet til fjellets oppbygging/geologi, oppførsel og til bruddmekanismer i siste fase før et skred. Det har over lang tid foregått diskusjoner omkring bruk av terskelverdier for farenivå, blant annet om det bør brukes faste terskelverdier for hastighet eller akselerasjon.
Nedre og øvre del av Veslemannen påvirker hverandre
Norem mener at varslingen av rødt farenivå og evakueringene har vært unødvendige, og at faregraden er overdrevet. Dette begrunner han med at det kritiske området for stabilitet er i foten av fjellpartiet Veslemannen, der bevegelsene er mindre. Det er riktig at den nedre delen av Veslemannen er et nøkkelparti som holder den øvre delen på plass. Nettopp derfor har vi akseptert relativt store bevegelser i øvre parti før farenivået har blitt hevet til oransje eller rødt.
NVE har fra 2014 og frem til i dag fått økt kunnskap og forståelse for hvordan Veslemannen oppfører seg, spesielt knyttet til den mer stabile nedre del. Bevegelsen i nedre del har derfor vært mer styrende for fastsetting av farenivå, noe som også er i tråd med Norem sin oppfatning.
Spørsmålet er om vi kan akseptere svært store hastigheter i øvre del uten å varsle rødt farenivå. Vi må da være rimelig trygge på at et brudd i øvre del, for eksempel sideveis eller i et grunnere brudd, ikke fører til en så stor belastning at fronten også kollapser.
For Veslemannen er det derfor valgt å gjøre en totalvurdering der vi bruker både bevegelser i øvre og nedre del for å fastsette farenivået. Ved bedre kunnskap er vi blitt tryggere på at den nedre delen er mye sterkere, og at denne må bryte sammen før et stort skred blir utløst. Samtidig er det store usikkerheter til bruddmekanismer, og hvordan store bevegelser og delvis kollaps av øvre del vil påvirke stabilitet og bevegelser i nedre del.
Øvre del har hatt en total forflytning på rundt fem meter siden vi startet overvåkingen av Veslemannen i 2014, og det er grunn til å tro at disse bevegelsene har stor påvirkning på stabiliteten i nedre del.
Siden juni har nedre del av Veslemannen beveget seg 30 cm. Det er også registrert store hastigheter i den nedre delen etter endring av farenivå til rødt 15. oktober 2017. Hastigheten økte fra om lag 10 mm/døgn til 25 mm/døgn før den igjen avtok (Figur 3 og 4).
Hvert fjellparti som overvåkes kontinuerlig har målinger i hele fjellpartiet, ikke bare i øvre deler. For Veslemannen måler vi hele fjellpartiet med radar, og bevegelsene i øvre og nedre deler viser seg å være svært forskjellig (se eksempel på radarmålinger for Veslemannen, Figur 2).
Harald Norem viser til at det er vanlig praksis å bruke akselerasjonen eller invers hastighet plottet mot tidsaksen for å forutsi tidspunkt for skred. Denne type data blir selvsagt brukt ved vurdering av farenivå, men ved fastsetting av farenivå er det vanlig å bruke terskelverdier for hastighet. Dette gjøres av de overvåkingssentrene vi kjenner til. Det er også vanlig at terskelverdiene endrer seg ved at en får ny kunnskap, spesielt etter perioder med store bevegelser. Det er dette som har skjedd etter at overvåkingen startet fra 2014. Terskelverdiene for oransje og rødt farenivå er høynet på bakgrunn av økt kunnskap under perioder med store bevegelser.
Folks trygghet viktigst
NVE mener at det er foretatt fornuftige vurderinger av farenivå for Veslemannen ut fra det kunnskapsnivået vi til enhver tid har hatt. Vi vil gjøre vårt ytterste for å få en best mulig overvåking som gir trygghet til folk, og da er fokus på forskning og god kunnskap om ustabile fjellparti viktig.
Ut fra vårt faktagrunnlag er det ikke mulig å si at tidspunktet for et stort skred for Veslemannen ligger langt frem i tid.