«Vi hadde ikke noe valg»Mannen sett fra Horgheim i forkant av et glasifluvialt delta. Det er bebyggelsen, Lyngheim, og jernbanen på andre sida av Rauma som er mest utsatt. Årsaken er at den ligger ved foten av store skredvifter og direkte på gamle fjellskred. For husene til venstre i bildet, Rønningen, er det ankomstveien som er utsatt. Husene er ikke truet med mindre fjellskredet utløser et løsmasseskred i skredviftene ved foten av fjellet. Foto: Halfdan Carstens

«Vi hadde ikke noe valg»

Det kan når som helst gå et fjellskred på Nord-Vestlandet. Det viser historien. I oktober varslet overvåkingsgruppen om et nært forestående skred under Mannen i Romsdalen. Og ingen skal være i tvil om at det var helt nødvendig å ta affære.

Kvartærgeologisk kart over Romsdalen og tilstøtende områder i det alpine landskapet på Nord-Vestlandet. Den røde fargen viser skredmasser, mens grønn farge er morene. Kartografi: NGU

Kvartærgeologisk kart over Romsdalen og tilstøtende områder i det alpine landskapet på Nord-Vestlandet. Den røde fargen viser skredmasser, mens grønn farge er morene.
Kartografi: NGU

3. oktober 2014: «I forbindelse med nye målinger med bakkebasert radar i den nordlige delen av det ustabile fjellpartiet under Mannen, har Åknes/Tafjord Beredskap dokumentert et område med relativt stor bevegelse.»

Slik startet det. En ganske uskyldig melding fra Åknes/Tafjord Beredskap (ÅTB) i begynnelsen av oktober, etter registreringer foretatt i siste halvdel av september.

«Det er et avgrenset område på ca. 4000 kvadratmeter som er i bevegelse. Det kan derfor dreie seg om et volum på mellom 10 000 og 40 000 kubikkmeter,» het det videre. Senere har vi lært at fjellet beveget seg 2,5 mm/døgn i øvre del og 0,5 mm/døgn i nedre del.

Den neste setningen indikerte imidlertid hva som lå like rundt hjørnet. «Det er også indikasjon på at bevegelsene øker i hastighet mot slutten av måleperioden.»

ÅTB lovte derfor å følge ekstra godt med på måledata i tiden fremover og innførte økt intern beredskap. Samtidig ble befolkningen beroliget med at et eventuelt skred ikke ville kunne nå bebyggelsen ved foten av fjellet. (rapport 6.10)

Senere ble det imidlertid rapportert at mellom 70 000 og 120 000 kubikkmeter kunne rase ut. Faresonene ble revidert og det kunne ikke lenger utelukkes at både jernbanen og to gårdsbruk kunne bli dratt med i skredet. (rapport 22.10). Politiet vedtok evakuering av bebyggelsen under Mannen og å stoppe trafikken på jernbanen.

Dagligdagse hendelser

– Samtidig som dette har vært en alvorlig situasjonfor de evakuerte, har det vært en god øvelse for oss, sier Lars Harald Blikra, sjefgeolog i ÅknesTafjord Beredskap.

– Ja, vi har fått en mengde med nyttig erfaring, samstemmer Einar Anda, tidligere fylkesgeolog i Møre og Romsdal, nå ansatt som geolog i samme organisasjon som Blikra, den som har blitt vårt nasjonale senter for skredovervåking.

En tørr og varm novemberdag sitter vi på kaikanten i Åndalsnes sammen med de to som på 1990-tallet dro i gang forskningen rundt fjellskred her i landet. Det verste kjøret er over, for denne gang, og de to kan reflektere litt over noen hektiske høstdager.

Åndalsnes ligger ved munningen av Romsdalen, og det var nettopp i denne naturskjønne dalen at de to parhestene begynte å endre fargene på de kvartærgeologiske kartene. Resultatet av mangeårig, grundig feltarbeid var at grønne moreneavsetninger ble endret til røde skredmasser.

Forskningen deres har vist oss at Nord-Vestlandets alpine fjell har vært åstedet for utallige skred som har endt opp i dal- og fjordbunnene.

– Undersøkelsene våre avlivet myten om at fjellskredene som lå i dalbunnen var dannet rett etter istiden. Mange store fjellskred har gått i løpet av de siste 5000 årene, forteller de to.

De som bor like oppunder de bratte fjellsidene er da også godt kjent med at de geologiske prosessene fortsatt er aktive. Steinsprang er ingen sjeldenhet. Fjellskred er også ganske vanlig.

Bilturen vår ned Romsdalen levnet heller ingen tvil om at fjellet lever. Ved siden av veien ligger små og store steinblokker som følge av hyppige steinsprang, og de mange urene langs fjellsidene forteller om fjellskred gjennom både førhistorisk og historisk tid.

Og vi skal ikke lenger tilbake enn 1998 for å minnes et spektakulært skred i Trollveggen (GEO 02/1998; «Trollveggen eksploderer»). Den høsten gikk det en serie med skred i lengre opp i Romsdalen, og ved 3-4 anledninger raste det til sammen ut 150 000 kubikkmeter. To skred var så store at de ble registrert som jordskjelv på Kjeller og i Bergen. Opp mot 200 000 tonn stein forsvant ned i dalen. Og i 2007 gikk det et lite skred like sør for Mannen. Det er tydelig at naturen jobber hardt for å jevne ut landskapet.

Derfor bør det på ingen måte være noen overraskelse at en «mindre fjellknaus» er i ferd med å skli ut. Det som er overraskende er at geologene kan være i stand til å forutsi det neste skredet.

Radarplott som dekket hele den 1200 meter høye fjellveggen viste også klart hvilket område som ville skli ut. © Åknes/Tafjord Beredskap

Radarplott som dekket hele den 1200 meter høye fjellveggen viste også klart hvilket område som ville skli ut.
© Åknes/Tafjord Beredskap

Rød farge

Den novemberdagen vi sitter på kaikanten har det bare gått fire dager siden hele landet fulgte med «minutt for minutt». Foranledningen var nyhetsoppdateringen fra ÅTB fredag 24. oktober. For mens det normale i dette fjellpartiet er bevegelser i størrelsesorden 1-2 cm per år, viste måleinstrumentene at fjellet nå flyttet seg med flere mm per dag. Enda mer foruroligende var det at hastigheten var tredoblet i løpet av kort tid. Med ett var den 6-7 mm/døgn i det øvre partiet. Geologene konkluderte med at faren for skred er høy, men uten at de kom med en prognose for når skredet ville bli utløst.

To andre opplysninger var avgjørende for å varsle. For det første kunnskapen om at stabiliteten av fjellet henger nøye sammen med nedbøren, i kombinasjon med at Meteorologisk institutt varslet store nedbørsmengder den påfølgende helgen. Og for det andre at stabiliteten allerede var såpass svekket av de pågående bevegelsene at fjellet kunne kollapse uavhengig av den forventede nedbøren.

Situasjonen var imidlertid allerede under kontroll, i og med at evakueringen var foretatt og togtrafikken innstilt. Politiet hadde fremdeles en viktig rolle i forbindelse med mulig vedtak om stenging av vei og ellers å gjøre seg klar for oppgaver i etterkant av et eventuelt skred.

Ingrid Skrede er med i teamet av geologer i Åknes/Tafjord Beredskap som har til oppgave å overvåke spesielt skredfarlige områder her i landet. I oktober var hun med og gjorde vurderingene som lå til grunn for varslingen av et mulig skred i den svært utsatte Romsdalen. Her ser vi henne foran Mannen og rennen som løper på skrått nedover mot dalen. Geologene mener det er langs denne rennen det eventuelle skredet vil gå. Foto: Halfdan Carstens

Ingrid Skrede er med i teamet av geologer i Åknes/Tafjord Beredskap som har til oppgave å overvåke spesielt skredfarlige områder her i landet. I oktober var hun med og gjorde vurderingene som lå til grunn for varslingen av et mulig skred i den svært utsatte Romsdalen. Her ser vi henne foran Mannen og rennen som løper på skrått nedover mot dalen. Geologene mener det er langs denne rennen det eventuelle skredet vil gå.
Foto: Halfdan Carstens

Sprekken som kan forårsake at denne blokken raser ut ligger under snøfonnen fra sist vinter. Dimensjonene går frem av personene som står bak i bildet. De løse steinene vitner om at fjellet ikke er stabilt. Foto: Lars Harald Blikra

Vi venter fortsatt på det første skredet. Men noen dager etter at det stod på som verst er det bare politiet og sivilforsvaret, samt kameraene fra VG og NRK som holder stand. De sensasjonshungrige journalistene og nysgjerrige turistene har gitt opp.

– Kan du garantere at det ikke går et skred i løpet av dagen?

Det kan Blikra. Han kommer rett fra beredskapssenteret i Rauma kommune i Åndalsnes. Der har de studert utviklingen gjennom natten og morgenen, og det er ingen ting som tyder på at «katastrofen» er nært forestående.

– Tidligere i uka var vi gjennom en akselerasjonsfase som vi kunne korrelere mot den kraftige nedbøren. I ettertid har bevegelsene stabilisert seg, men de har langt fra stoppet, forteller Blikra.

Nå utvider sprekken seg med én cm per dag. Det blir 365 cm per år. Nesten fire meter. Da skal det ikke mye fantasi til for å gjette at skredet kan komme om ikke lenge. Gitt at bevegelsene fortsetter med samme stabile hastighet. Men at nettopp det skjer er jo langt fra sikkert. Sent i november hadde skredet fortsatt ikke gått og bevegelsene hadde avtatt ytterliggere.

Det er i det hele tatt lite som er sikkert. Forklaringen er at vi beveger oss i et helt nytt forskningsfelt. Erfaringsmaterialet er mangelfullt.

– Det er bare i Italia, Sveits, Canada, Japan og Kina at vi har lange måleserier å støtte oss til. Italienerne er lengst fremme, og vi har et godt samarbeid med flere overvåkingssentre, selskaper og universitetsmiljøer. Noen har også vært i stand til å varsle om forestående skred. I alt fire-fem stykker har blitt varslet med hell.

Italienerne har opplevd en tilsvarende situasjon som den våre egne skredeksperter har gjort i Romsdalen. Måledataene i turistområdet Courmayeur i Valle de Aosta i Nord-Italia, på grensen til Frankrike, indikerte et skred, og befolkningen ble evakuert i flere uker både i 2013 og 2014. Men skredet har fortsatt ikke gått.

– Et annet kjent varsel er Ronda-skredet i 1991, det som fylte hele dalbunnen over en liten strekning inn mot Zermatt. Det hadde en to uker lang akselerasjonsfase og ble varslet i god tid. I løpet av fire timer løsnet hele 30 millioner m3 stein, sier Blikra.

Uventet medietrykk

Historien om Mannen startet egentlig litt tilfeldig. I september ble det brukt en ny radar for å måle på tre ulike steder for å få bedre forståelse av bevegelsene i forskjellige deler av fjellet. Én av dem ble plassert slik at den kunne «se» opp mot den nordvestlige flanken av Mannen-området, som de visste var ustabil med mye steinsprang.

– En uke med data viste da tydelig et område med storbevegelse. Dette var såpass store bevegelser i såpass stort område at vi rapporterte dette til kommunen. Samtidig økte vi vår interne beredskap.

Onsdag 22.oktober vil bli husket. Bevegelsen var blitt større og datagrunnlaget var bedre, og det kunne nå se ut til at massene som kunne falle ut var større enn det geologene så langt hadde trodd.

– Vi reviderte scenariet og konkluderte med at 70-120.000 m3 kunne skli ut. Vi estimerte også utløpssoner, og vi kunne ikke lenger utelukke at skredet kunne gå ned til bebyggelse og jernbanetraseen.

Grafen illustrerer tydelig at bevegelsene i fjellet økte kraftig etter den 27. oktober. I pkt. 1 og 2 flyttet fjellet seg hele fem cm i løpet av et døgn, og innenfor korte tidsperioder ble hastigheten målt til sju-åtte cm/per døgn. Det var blant annet denne informasjonen som lå til grunn for at Lars Harald Blikra trodde det varslede skredet skulle komme i løpet av 28. oktober. Samlet bevegelse i løpet av tre uker var rundt 26-32 cm. © Åknes/Tafjord Beredskap

Grafen illustrerer tydelig at bevegelsene i fjellet økte kraftig etter den 27. oktober. I pkt. 1 og 2 flyttet fjellet seg hele fem cm i løpet av et døgn, og innenfor korte tidsperioder ble hastigheten målt til sju-åtte cm/per døgn. Det var blant annet denne informasjonen som lå til grunn for at Lars Harald Blikra trodde det varslede skredet skulle komme i løpet av 28. oktober. Samlet bevegelse i løpet av tre uker var rundt 26-32 cm.
© Åknes/Tafjord Beredskap

 

De faglige vurderingene ble rutinemessig rapportert til kommune, politi og andre beredskapsaktører. Politiet vedtok å evakuere og stenge toglinjen. Det ble startskuddet på en drøy ukes langt mareritt for de sindige geologene.

– Vi var totalt uforberedt på mediapresset, og det ble betydelig mer styr enn det vi hadde forventet, forteller Ingrid Skrede, også hun geolog ved Åknes/Tafjord Beredskap.

Blikra nikker. Det var han som måtte ta støyten, mens de andre geologene hang over dataene. Først ved å svare på utallige telefonhenvendelser. Deretter som hovedperson i en serie direktesendte pressekonferanser. Uten at han kan vise frem deltakerbevis fra et eneste kurs i mediehåndtering.

Klimaks ble nådd tirsdag 28. oktober. I det forutgående døgnet hadde geologene registrert det de kaller en «akselererende fase». Nå gikk det faretruende fort. Kurven var eksponentiell. Med fast blikk kikket Blikra inn i kameraet og forklarte at dersom utviklingen i fjellet fortsatte i samme bane kunne skredet gå før dagen var omme. Akkurat den uttalelsen angret han litt dagen derpå, men i dag er vurderingen at dette var riktig Varsling av skred til Politi og kommune er en av hovedoppgavene til et overvåkingssenter.

– Vi kunne ikke gjort det annerledes, påpeker sjefgeologen.

– Vi har gjennom regelverk en generell plikt til å varsle 72 timer før et mulig skred, og kriseledelsen var enig om en prosess med full åpenhet. Derfor var formidlingen av dette naturlig for oss.

Det var medietrykket de var totalt uforberedt på. Med ett var Romsdalen full av informasjonshungrige journalister og vitebegjærlige turister, og samtidig hadde de evakuerte krav på fornuftige opplysninger om situasjonen. Og over hele landet kastet folk seg over nettaviser og fjernsyn og fulgte dramaet fra minutt til minutt. Uten at det skjedde noe. Fjellet tidde.

– Vi gjorde jobben vår med å følge med i fjellets oppførsel og rapportere, insisterer Blikra.

– Men vi taklet vel ikke helt at den enorme oppmerksomheten tok så mye tid og energi, smiler han, på sin egen forsiktige måte.

NRK kjente sin besøkelsestid og overvåket det skredutsatte området under Mannen døgnkontinuerlig. Vittige tunger omdøpte fjellet til Seigmannen. Foto: Halfdan Carstens

NRK kjente sin besøkelsestid og overvåket det skredutsatte området under Mannen døgnkontinuerlig. Vittige tunger omdøpte fjellet til Seigmannen.
Foto: Halfdan Carstens

Utfallssonen er også usikker

Så hvor stort skred snakker vi om? Har media blåst dette opp slik at vi faktisk blir litt skuffet når skredet endelig kommer?

– I beste fall når det ikke en gang ned til bebyggelsen, sier Einar Anda.

Men det er ett scenario som er ganske skremmende. Og for å forstå det må vi tilbake til skredet i Loen i 1905. Primærskredet var ikke større enn 50.000 m3, men dette utløste et skred i den underliggende ura i størrelsesorden 300.000 m3. Resultatet var en kjempemessig flodbølge som en mørk høstnatt drepte 61 mennesker.

– Vi må ta høyde for at noe lignende kan skje her. Skredet kan bli mye større hvis det slår ned i skredviftene ved foten av fjellsiden. Dynamikken kan også endres, noe som vil bety betydelig større utløpslengder. Da kan også gårdsbruket ved Rønningen bli rammet, forklarer Anda.

Når skjer det?

Da lurer vi på bare på en sak: Når vil skredet gå?

Det vet ingen. Geologene er bare helt sikre på én ting. Skredet kommer. Kanskje allerede i morgen. Kanskje til våren. Eller kanskje senere.

I mellomtiden vil avanserte måleinstrumenter kontinuerlig sveipe over fjellsidene og sende data til Åknes/Tafjord Beredskap. På operasjonskontoret i Stranda på Sunnmøre vil geologene klø seg i hodet og fortsette med å tolke fjellets uryddige bevegelser i den tro at de kan melde fra noen få dager før Mannen faller.

Vi får svar til slutt. Det er bare å være tålmodig.

Fjellet har tatt navn etter den litt underlige figuren på toppen av fjellet. Men denne vil ikke rase ut. Det er et lite fjellparti under denne som vil falle ned. Foto: Halfdan Carstens

Fjellet har tatt navn etter den litt underlige figuren på toppen av fjellet. Men det er ikke denne som vil ikke rase ut. Det er et lite fjellparti under som vil falle ned.
Foto: Halfdan Carstens

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X