Den 15. juli landet ekspedisjonen Fram-2020 på isen. Ett langt år forsinket, og med et sterkt redusert ekspedisjonsprogram, både i tid og omfang.
Prof. emeritus Yngve Kristoffersen og Jan Erik Lie (sjefsgeofysiker i Lundin Petroleum) lyktes ikke med sitt opprinnelige forsett, å bruke fem måneder på å krysse Morris Jesup-platået nord for Grønland. I stedet blir det én måned på Yermakplatået nord for Svalbard.
Yngve Kristoffersen kjenner vi fra den neste ett år lange ekspedisjonen over Polhavet i 2014/2015.
«Ekspedisjonen Fram 2014/2015 med luftputebåten Sabvaaba bærer navn etter Fridtjof Nansens ferd gjennom Polhavet fra 1893-96med skuta Fram. Begge ekspedisjonene benyttet seg av havstrømmene for sikker framdrift, og begge hadde klare vitenskapelige motiver, selv om Kristoffersens eventyrtrang har sterke likhetstrekk med Nansens oppdagertrang. Én vesentlig forskjell er at Kristoffersen og Tholfsen bodde i et kott som var mindre enn steinhytta Nansen og Johansen overvintret i på Frans Josefs land. En annen er det tekniske utstyret som vår tid krever. Det gir mange utfordringer i seg selv.»
Det frosne havets hemmeligheter, Yngve Kristoffersen, Licentia, 2018
Med luftputebåten Sabvaaba som base skal de to forskerne gjøre vitenskapelige undersøkelser fra drivisen. Om ekspedisjonens vitenskapelige formål leser vi dette på deres egen nettside: «Late “Cretaceous/Early Cenozoic tectonic events in West Spitsbergen, Northeast Greenland and Ellesmere Island are time equivalent, but the related offshore tectonic structures are unknown”.
Det dreier seg imidlertid ikke bare om storskala tektonikk. Ekspedisjonen vil også gjøre studier innen oseanografi, marinbiologi og havisens utbredelse.
Dessverre har ikke ekspedisjonen hatt tid til å oppdatere nettsiden før avreise. Her har «hjemmehjelpen» en jobb å gjøre.
Les også:
En gammel drøm har gått i oppfyllelse. Kontoret og laboratoriet er flyttet til Polhavet. To modige menn har opprettet en permanent leir på drivisen.
Nansen og hans mannskap vendte hjem som helter. Det geofaglige miljøet i Norge bør også gi Kristoffersen og Tholfsen samme mottakelse. Det har de virkelig fortjent, skriver Ronny Setså.
Why the Yermak Plateau?
The target area on Yermak Plateau is Plan B of an original scientific plan for a 5 month mini-ice drift north of Greenland to cross unexplored parts of Morris Jesup Spur. The spur and Yermak Plateau were joined together in one piece prior to 56 million years ago and the western slope of the spur represented the continental slope north of Spitsbergen. The area north of Greenland is in the flow of old ice out of the Arctic Ocean and not accessible for icebreaker surveys. Our plan required air drop of equipment and supplies. So far, we have not been able to secure the assets required for an air drop and therefore turn to our Plan B.