I en tid hvor sjamanisme har fått medias hovedfokus, blir vi minnet om at det hverken er sjamaner eller andre religiøse ledere som kan besvare menneskets aller første spørsmål:
Hvor kommer vi fra?
Hvordan ble alt til?
De første greske naturfilosofene stilte disse spørsmålene, og gikk så ut i naturen på jakt etter spor som kunne besvare våre urspørsmål. Sporene har vi fulgt gjennom 2500 år, lagt bevis på bevis, nedkjempet dogmer, og fått en klar forståelse av jordens og universets unnfangelse og oppbygging. Bevisene ligger i oljen som ligger der teoriene sa den skulle ligge, når vi lander på månen og mars, og når vi fanger opp gravitasjonsbølger fra The Big Bang.
Etter å ha avsluttet et meget vellykket Geologisk Vintermøte i Bergen, er vi nå i full gang med å planlegge det kommende Nordiske Vintermøtet i Oslo 8.-10. januar 2020.
En av utfordringene vi sliter med i skrivende stund, er å dele inn og sette navn på de utallige geologiske fagdisipliner. I mine studiedager i det forrige årtusen skilte vi gjerne mellom hard rock og soft rock, eller endogen geologi og eksogen geologi.
I dag ser vi at geologien har blitt så altomspennende med fag-grener inn i flere titalls andre fag, og med ny metodikk som både forener og spesialiserer disiplinene.
Geologien blir nå i økende grad omtalt i et samfunnsfaglig perspektiv; det være seg vannressurser, mineralutvinning, skred, ekstremvær, havstrømmer, klimaendringer, energi eller forurensing.
Uavhengig av om kvartærperioden er over, og en ny istid måtte vente på våre etterkommere, er det uomtvistelig at dagens geologiske kalenderblad må kalles atropocen. Ingen geologisk prosess har endret så mye av jordoverflaten og skapt så mange spor av sin tid som det industrielle mennesket.
Når ungdomskullene roper «nok er nok» og skulker skolen anført av Greta Thunberg, er tiden overmoden for å spørre om det moderne menneskets adferd og levevaner er et feilspor. Geologens rolle trer da kraftig frem. Vi må bare håpe at de ikke har geologi på timeplanen de fredagene de skulker skolen, og vise de unge at det fortsatt er geologien som kan gi svar på de viktigste spørsmålene hva menneskeheten angår.
Geologen er en av de heldigste skapninger. Inspirert av naturen og alle de prosesser som har skapt den, har vi vandret høyt og lavt. Vi har blitt glad i naturen. Uansett hva geologien har gitt oss av levebrød, har vi naturforståelsen med oss på våre turer, i våre diskusjoner, og der vi møter engasjerte mennesker.
Gjennom Norsk Geologisk Forening får vi anledning til faglige oppdateringer innen alle fagretninger, – langt utover de fag vi til daglig arbeider med.
På Vintermøtet og de øvrige konferansene NGF arrangerer presenteres vi for de siste forskningsnyheter, mens vi engasjeres til å ta del i de faglige diskusjonene. Det gir oss en dypere forståelse og en stolthet for å kjenne og formidle de fagene som gir svar på de mest grunnleggende spørsmål.
Geologien opptar selvsagt langt flere enn fag-geologene. Utallige turister besøker kongeriket for å oppleve våre geologiske fenomener. Geoturisme har derfor blitt store satsingsområder. Vår flora av geoparker suppleres i disse dager med Sunnhordland Geopark som har senter på Bømlo. Denne parken favner alt fra isbreer, til fjordlandskap, gullgruver og skjærgård. NGF engasjerer seg her som i de andre fagretningene med en geoturisme-konferanse. Den foregår på Bømlo 19. og 20. september.
Det rike geologimiljøet her i landet krever også at flest mulig engasjerer seg og deler raust av sin viten. På Geologiens dag vekkes publikum for våre spennende fag. Bladet GEO har plass til alle, fra siste forskningsfront til populærvitenskapelige beretninger om store og små fenomener. Du inviteres her til å sende dine bidrag.
Geologi-interessen blant folk flest bekrefter at vi også bør bidra med geologiske godbiter i de øvrige media. Folk flest har mer behov for rotfast geologi enn engler og sjamaner.
THORBJØRN KALAND
Styremedlem i NGF
Medlem av programkomiteen for Vintermøtet 2020