Geologisk kunnskap redder liv

Hvert år dør tusener av mennesker som følge av naturkatastrofer forårsaket av jord- eller steinskred, som igjen er utløst av jordskjelv, flom, oversvømmelser, erosjon eller forskjellige former for menneskelig aktivitet. Bare i 2001 gikk 25 000 liv tapt i slike naturkatastrofer verden over. De materielle skadene beløp seg til over 300 milliarder dollar per år, et beløp som langt overstiger det norske oljefondet.

Statistikken forteller også at tapene ved naturkatastrofer som skyldes geologiske forhold – «geofarer» («geohazards» på engelsk) – har økt betydelig gjennom de siste tiårene. Det var derfor stor internasjonal fokus på problemstillingen da International Centre for Geohazards (ICG) ble etablert i 2003 som et av fire georelaterte sentre som har fått status som Senter for Fremragende Forskning (GEO 04/2002).

– Målet for ICG er å bidra til å redde menneskeliv og redusere de materielle skadene. Vi kan ikke hindre at naturkatastrofer skjer, men vi kan utvikle kunnskap som kan bidra til at vi kan redusere virkningene av dem, sier lederen for ICG, direktør Farrokh Nadim. Han er ansatt ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), men arbeider nå full tid ved senteret.

Voksende problem

«Fare» impliserer at det er en risiko for at noe galt kan komme til å skje i fremtiden. Med kunnskap om de mekanismer som utløser katastrofene og hvor de kan oppstå, kan det være mulig å forutse hendelser og beskytte seg mot dem. Målet for ICG er todelt: utvikle kunnskap om bakgrunnen for geofarer, samt å spre denne kunnskapen bl.a. ved å utdanne nye fagfolk og fagmiljøer.

De verste naturkatastrofene rammer fattige og overbefolkede land. Mellom-Amerik er spesielt utsatt fordi det er høy geologisk aktivitet med vulkanutbrudd og kraftige jordskjelv. I tillegg rammes regionen ofte av tropiske stormer og kraftige regnvær.

– Urbanisering er også en viktig faktor. Konsekvensene blir så mye større når hendelsene rammer tett befolkede områder. Det er nok den vesentligste årsaken til at skadeomfanget ved naturkatastrofer tilsynelatende har økt såpass i de senere årene. Andre faktorer som spiller inn er stadig mer ekstreme klimatiske forhold, rovdrift på naturressursene og ukontrollert bruk av landarealer, påpeker Nadim.

Fokus på submarine skred

Norge har heller ikke unngått naturkatastrofer. Over 2000 mennesker har mistet livet som følge av ras og skred de siste 150 årene. De største skredene skjer imidlertid på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen, og de har derfor ikke forvoldt tap av liv eller materielle skader i historisk tid.. Storeggaraset er best kjent og studert (GEO03/2003). Det fant sted for 8200 år siden og forårsaket en enorm flodbølge, en såkalt tsunami, som – hvis den hadde skjedd i moderne tid – ville hatt katastrofale konsekvenser for kystbefolkningen.

– Forskningen som er utført på Storeggaskredet i forbindelse med utbyggingen av feltet Ormen Lange har holdt et meget høyt internasjonalt nivå. Totalt er bortimot en milliard kroner brukt i prosjektet og relaterte forskningsprosjekter. Resultatet har vært en faglig godt begrunnet «friskmelding» av Ormen Lange i den forstand at en utbygging av feltet ikke vil forårsake nye ras. Kompetansen som er bygget opp var en viktig årsak til at vi oppnådde å bli et senter for fremragende forskning sier Anders Solheim. Han er nestleder i ICG og har vært involvert i disse studiene siden han ble ansatt i NGI i 1999.

– I de første årene ICG-prosjektet pågår vil nok 50 prosent av aktiviteten vår være rettet mot submarine skred. Trusselen som geofarer utgjør for oljeinstallasjonene og for folk som arbeider der gjør at dette er en prioritert aktivitet, sier Solheim.

Ambisiøs visjon

For tiden har 30 – 35 forskere tilknytning til senteret som har tilholdssted i NGI’s lokaler ved Ullevål stadion i Oslo. Halvparten er ansatt ved NGI, den andre halvparten er fra partnerinstitusjonene og gjesteforskere fra inn- og utland. Til sammen skal det i 2003 utføres 20 – 25 årsverk for ICG.

– ICG er et forskningsprosjekt og ikke et kommersielt foretak. Vi er kunde hos NGI og våre samarbeidepartnere, og vi kjøper timer av deres fagpersonell. Jeg er den eneste som arbeider full tid på prosjektet, de andre bruker 20 – 60 prosent av sin tid på de forskjellige delprosjektene. Vi er organisert som en prosjektorganisasjon, der NGI er ansvarlig institusjon, eller operatør om man vil. Som leder for senteret rapporterer jeg til NGI’s administrerende direktør. En styringskomité med medlemmer fra våre partnere og tre eksterne representanter fungerer som et vitenskaplig råd, men de har ikke administrativt ansvar.

– Vår visjon er at vi i løpet av en femårs periode skal bli verdens fremste autoritet og den ledende forskningsgruppe når det gjelder georelaterte naturfarer, med spesiell fokus på rasfarer både på land og offshore. Dette skal vi oppnå ved egne forskningsprosjekter, ved å samarbeide med internasjonale forskningsinstitusjoner, ved å trekke til oss forskere fra hele verden og ved å utnytte kompetansen dette gir oss til å bidra til å utdanne nye forskere, sier Farrokh Nadim.

Mer kunnskap viktig

– ICG legger stor vekt på utdannelsesbiten, supplerer Anders Solheim. Han peker på problemene med rekruttering til realfagene, og har tro på at hvis faget har nytteverdi vil det være attraktivt og bidra til å skape interesse hos unge mennesker. – Et studium som har som sitt mål å redde liv og ta vare på materielle verdier vil oppleves som nyttig, hevder han.

Universitetene i Oslo og Trondheim, som begge er partnere i ICG, har tatt konsekvensen av dette og tilbyr nå engelskspråklig undervisning frem mot MSc og PhD i temaet «geohazards». ICG deltar i utforming av studieopplegg og stiller med forelesere og veiledere for studentene. For tiden er flere MSc-studenter og seks PhD-kandidater i gang med avhandlinger som inngår i ICG’s prosjekter.

ICG’s umiddelbare oppgave er å øke kunnskapen om geofarer og utvikle metoder for å kartlegge og registrere skred og analysere risikofaktorer. For den initielle perioden 2003 til 2005 har styringskomiteen vedtatt å støtte elleve faglig definerte forskningsprosjekter. Prosjektlederne er plukket ut fordi de har spesialkompetanse innenfor sitt delprosjekt. Noen av dem er NGI-ansatte, resten kommer fra de andre ICG-partnerne. De er nøkkelpersoner, og det er viktig at de opplever oppgavene som interessante og kompetansefremmende. Det fremmer engasjement og effektivitet.

Internasjonalt samarbeid

ICG har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet. Flere utenlandske institusjoner og personer har henvendt seg til senteret med forslag om samarbeid, både i deres prosjekter og i direkte deltagelse i ICGs egne prosjekter. Gjennom utenrikspolitiske kontakter i Utenriksdepartementet og Bistandsdepartementet har senteret blitt involvert i prosjekter verden over. For eksempel er det etablert et samarbeid med Colombia universitetet i USA i et program de kaller ProVention prosjektet – et ordspill på begrepene proactive og prevention – der ICG/NGI er engasjert for å gjennomføre studier og drive forskning. Målsettingen er å identifisere geografiske områder rundt om i verden der risiko for skred- og raskatastrofer er spesielt store, såkalte globale «hot spots». Prosjektet finansieres av Verdensbanken og FN-organisasjonen «ISDR».

UNESCO finansierer et program ved Universitetet i Kyoto i Japan som kalles International Consortium for Landslides. ICG er med i konsortiet, som har som oppgave å spre informasjon om pågående forskningsprosjekter verden over.

Et forskningssenter i California, Pacific Earthquake Engineering Research Center – PEER – som også er et konsortium av universiteter og forskningsinstitusjoner, har vist stor interesse i å samarbeide med ICG.

Samarbeidet med disse og andre prosjekter er regulert gjennom intensjonsavtaler eller Memorandum of Understanding. Det er ikke økonomiske forpliktelser knyttet til dem, de dreier seg kun om koordinering av forskningsinnsats og utveksling av gjesteforskere og gjesteforelesere.

Tror på en fremtid

– Hvis ambisjonene våre slår til, håper jeg at ICG vil bli et så viktig senter for denne typen forskning at det vil være behov for våre tjenester også etter at Forskningsrådet innstiller sin støtte om ti år, avslutter Farrokh Nadim.