Vigelandsanlegget med Monolitten i Frognerparken i Oslo er en av våre mest populære turistattraksjoner. Mange av turistene har kommet langveis fra, men de vet neppe at steinen som skulpturene er hugget i er brutt i et stort granittmassiv lengst sør i Østfold.
Iddefjordsgranitt
Vigelandsanlegget med Monolitten i Frognerparken i Oslo er en av våre mest populære turistattraksjoner. Mange av turistene har kommet langveis fra, men de vet neppe at steinen som skulpturene er hugget i er brutt i et stort granittmassiv lengst sør i Østfold. Slik sett kan vi si at denne østfoldgranitten er en av våre mest verdsatte urtidsbergarter. Navnet sitt har den fra Iddefjorden ved grensen til Sverige.
Bruksområde
Iddefjordsgranitt ble benyttet i Monolitten bl.a. fordi den er svært homogen. Den er og har vært i bruk som gatestein, kantstein, trapper, fasader, gulvflis. For noen år siden fikk den samme steinen stor oppmerksomhet da den ble brukt til en vegg i den fellesnordiske ambassaden i Berlin. Blokken er 14 meter høy, og den ene siden har en naturlig, isskurt overflate. En 20 tonn tung stein ble i høst løftet på plass i Stavanger. Her skal den pryde det nye tusenårsstedet på torget. I tillegg til å brolegge norske veier og kle mange av våre vakreste bygninger, har Iddefjordsgranitt har også satt spor etter seg i store deler av verden, for eksempel brostein i Buenos Aires og Havana. Store havneanlegg i mange verdensdeler er også bygget av granittblokker fra Østfold, det samme er en rekke prestisjebygg i mange land, for eksempel Ritz Hotell i London.
Alder
Urtiden (925 millioner år).
Sammensetning
Iddefjordsgranitt består av kvarts, to typer feltspat (plagioklas og kalifeltspat) og biotitt (svart glimmer).
Dannelse
Iddefjordsgranitt er en intrusjon i grunnfjellet. For ca. 925 millioner år siden presset en steinsmelte (magma) seg inn i de omkringliggende gneisene og størknet til en fast bergart langt under overflaten. Inn i gneisen har pegmatittganger med store krystaller trengt inn, og det har vært drift på feltspat, kvarts, glimmer, beryll og flusspat. Intrusjonen markerer slutten på den sveconorevegiske fjellkjededannelsen.
Lengst sør i Østfold ligger et stort granittmassiv med gneis på alle kanter. Over grensen til Sverige fortsetter massivet og har her navnet Bohusgranit.
