Kleberstein var blant de første bergartene som nordmenn tok i bruk, fordi den var lett å forme til nyttegjenstander, bygningsstein og utsmykninger. Den er fremdeles populær til utsmykninger, og er mye benyttet i for eksempel Nidarosdomen.
Kleberstein var blant de første bergartene som nordmenn tok i bruk, fordi den var lett å forme til nyttegjenstander, bygningsstein og utsmykninger. Den er fremdeles populær til utsmykninger, og er mye benyttet i for eksempel Nidarosdomen.
Bruksområde
Kleberstein er blant de første bergartene som ble utnyttet av nordmenn. Dette gjenspeiles i bergartens mange navn med eldgamle språklige røtter. Ordet kleberkommer av av kleberg, fra oldnorsk klé som betyr vevlodd. Andre navn erteljestein, fettstein, grytestein, grøtstein, esjestein og vekstein. De aller fleste forekomstene av kleberstein vi kjenner til ble oppdaget og utnyttet allerede i vikingtiden og tidlig i jernalderen. Det er fordi våre forfedre brukte steinen til gryter, spinnehjul, garnsøkker, vevlodd og støpeformer. I middelalderen ble kleberstein også en av de viktigste byggematerialene i kirker, både som kvaderstein og som emne for skulpturer og ornamenter. Klebersteinskirkene, med Nidarosdomen som den fremste representant, er karakteristisk for Norge og et uttrykk for at sentraleuropeisk byggekunst ble tilpasset lokale byggeråstoff. I dag brukes kleberstein mest til plater i peiser og ovner.
Alder
Urtiden og Oldtiden, ca. 2800-400 millioner år.
Sammensetning
Kleberstein er en metamorf bergart som hovedsakelig består av de magnesiumrike mineralene talk, kloritt og magnesitt. I tillegg kan den inneholde varierende mengder amfibol, serpentin, glimmer og oksydmineraler. Det er talk og kloritt som gjør bergarten bløt og smidig.
Dannelse
Kleberstein er dannet ved metamorfose (omdanning) av olivinstein, peridotitt og andre magnesiumrike magmatiske bergarter, samt serpentinitt. For at de vannholdige mineralene talk og kloritt skal dannes må det være vann til stede under metamorfosen.
Små og store forekomster av kleberstein finnes både i den kaledonske fjellkjeden og i grunnfjellet over store deler av landet. Vestlandet, Trøndelag, Gudbrandsdalen og Helgeland er særlig kjent for historiske klebersteinsbrudd. I senere tid har det vært drift ved Otta. De største forekomstene i landet ligger ved Linnajavri i Nordland.
Det er vel larvikitt som er Norges nasjonalbergart?
Ronny Setså on
Hei Rune,
Larvikitt ble kåret til Norges nasjonalbergart i 2008. Kleberstein var en av kandidatene i tillegg til anortositt , draupneskifer, eklogitt, fauskemarmor, gneis, iddefjordsgranitt, larvikitt, olivinstein og rombeporfyr.
2 kommentarer
Det er vel larvikitt som er Norges nasjonalbergart?
Hei Rune,
Larvikitt ble kåret til Norges nasjonalbergart i 2008. Kleberstein var en av kandidatene i tillegg til anortositt , draupneskifer, eklogitt, fauskemarmor, gneis, iddefjordsgranitt, larvikitt, olivinstein og rombeporfyr.