Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Naturens eigne kunstverk
    Geoturisme

    Naturens eigne kunstverk

    By Guest Authoroktober 16, 2017
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det er på tide på tide at vi startar å ta vare på mineralar før dei blir til pukk under eit vegdekke.
    Bornitt med 63,3 % kobber er det vanligste kobbermineralet i Nussir-forekomsten. Foto: Halfdan Carstens
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Nasjonal Transportplan for norske riksvegar fører til det mest omfattande sprengjingsarbeidet vi nokon gong har hatt i landet vårt. Frå E18 på Sørlandet til E6 nordover Nordland jamnar ulike entreprenørar grunnen for opp til 4 filer gjennom låge og høge skjeringar og tunellar, lagar rasteplassar og avkøyringar og arronderar terrenget. Ikkje berre hovudvegane nyt godt av dette programmet, men også lokal- og turist-vegar blir rusta opp over alt.
    Bergartane i landet vårt er gamle og nedslitne, berre dei seige og harde restane etter Den kaledonske fjellkjede står opp i lendet. I dei sedimentære avsetningane frå kambrium til silur er fossila ofte øydelagde i foldefasen, desto viktigare er det derfor å ta vare på dei som har overlevd.
    Men overskyvningane, nedpressinga og omdannings-perioden førde også til ei omfattande opp-sprekking der nye mineral vart danna og krystalliserte i sprekkar og druser. Gode geologiske kart syner oss bergartsgrenser og oppsprekkingsmønster slik at vi i stor grad kan føreseia kor desse spennande krystallane kan finnast.
    Desse krystalliserte mineraltuffane er naturens eigne kunstverk, danna for hundrevis av millionar år sia. Dei fortel historia om temperatur og trykk, om dei mange grunnstoff i fjellet, om hydrotermale væsker og andre vilkår, om korleis landet vårt eigentleg vart til.
    Og fyrst og fremst er dei blomar i stein, naturens eigne kunstverk forma etter Universets evige lover.
    Ved større anlegg blir i enkelte land blir slike prøver tekne vare på av spesialistar og stilde ut i museum. I vårt land går dei i knusaren saman med grå bergartar og blir til pukk under vegdekke for stadig travlare menneske opptekne av fart og bompengar.
    Det er freistande å samanlikne med kulturhistoriske funn -etter menneskets verksemd. Dukkar bålplassar frå Steinalderen opp eller jernvinner frå Mellomalderen, da blir framdrifta stoppa og arkeologar sette inn til alt er registrert og teke vare på.
    Er det ikkje snart på tide at vi startar å ta vare på også restar og avtrykk av frå tidlegare fasar av Livets utvikling ? Bør ikkje også vi i steinlandet Noreg syne vørdnad for Naturens eigne blomar og ta vare på dei for framtidas leikande barn?
    Vi treng ikkje å utdanne og setja inn ein hær av paleontologar og mineralogar. Samlarane er alt her men får ikkje lov å sleppe til.
    Amatørsamlarane er spreidde over heile landet, men mest der dei alt har kunna plukke vakre krystallar før. Mange av dei er kunnskapsrike og ivrige, dei vil gjerne dele det dei finn med lokale museum eller Naturhistorisk Museum i Oslo. Dei må berre organiserast av Nasjonal-museet, gjerne i samarbeid med NAGS- Norges Amatørgeologers Sammenslutning og entreprenørane som driv det omfattande sprengjingsarbeidet. Klåre reglast må arbeidast ut, samlarane må få identifikasjonspapir, verneklede og opplæring, og dei må få klåre beskjedar om kor dei kan gå og når.
    Få land har så mange vakre krystallstuffar som Noreg, ikkje i noko anna land i Europa går så mange kunstverk i Knusaren som her.
    TORGEIR T. GARMO
    Dagleg leiar i Fossheim Steinsenter og forfattar av Norsk Mineralbok

    Related Posts

    Meteorittkrater: Torstrukturen

    mai 26, 2026

    Nordlys og solstormer: Breinosa, Svalbard

    april 28, 2026

    Asteroidenedslag: Mjølnirkrateret

    mars 30, 2026
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    En sårbar situasjon for Longyearbyens drikkevann
    Jun 04, 2026

    En sårbar situasjon for Longyearbyens drikkevann

    NGU i toppsjiktet
    Jun 01, 2026

    NGU i toppsjiktet

    Ser litiumpotensial på norsk sokkel
    May 28, 2026

    Ser litiumpotensial på norsk sokkel

    En egenrådig gründer
    May 25, 2026

    En egenrådig gründer

    Meteorittkrater: Torstrukturen
    May 22, 2026

    Meteorittkrater: Torstrukturen

    AI-driven integration for deeper subsurface insights
    Jun 05, 2026

    AI-driven integration for deeper subsurface insights

    The Supermajors are scaling up, are you?
    Jun 04, 2026

    The Supermajors are scaling up, are you?

    Mexico – what’s happening
    Jun 04, 2026

    Mexico – what’s happening

    Cape Station and the case of the missing reserves report
    Jun 03, 2026

    Cape Station and the case of the missing reserves report

    From image to insight: Why seismic data quality matters for CO₂ storage
    Jun 03, 2026

    From image to insight: Why seismic data quality matters for CO₂ storage

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.