Bildet over: Langs stien opp til Høgronden (2115 m o.h.) går vi– bokstavelig talt – på blokkmark, så langt øyet kan se. Kombinasjonen kvartsitt og tøft klima gir beskjeden vegetasjon.
Rondane domineres av kvartsittskifre. Geologene forteller oss hvorfor.
I sen urtid (prekambrium) ble det avsatt kvartssand på Det baltiske skjoldet. Sanden ble etter hvert omdannet til sandstein og videre til kvartsitt, og under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble svære flak med kvartsitt skjøvet inn over grunnfjellet.
Disse harde bergartene forvitrer ikke lett, og med kvarts som det vanligste mineraler gir de et skrint jordsmonn og sparsom vegetasjon. Frostforvitring er – her som andre steder i fjellene våre – årsak til blokkmarka (eller blokkhavene) som kan gjøre fotturer over tregrensen til en prøvelse.
Samtidig kan vi glede oss over at de skifrige blokkene gir utmerkede byggesteiner for alle de flotte vardene i fjellheimen. De mange istidene har selvsagt også satt markante spor i form av dype botner og et landskap med egger skarpe som kniver.
Det som karakteriserer landskapet i Rondane – og skiller det fra for eksempel Jotunheimen – er likevel de runde og myke fjellene.