I geokalenderen for juli måned ser vi inn i Jotunheimen og mot Skagastølstindene.
Sommeren 1820 – for 200 år siden – gjennomførte de to studentene Baltazar Mathias Keilhau (geolog) og Christian Peter Bianco Boeck (botaniker) «en av de mest feirede og best publiserte reiser i norsk vitenskaps historie».
De hevdet å ha oppdaget et hidtil ubekjendt Stykke af det søndenfjeldske Norge. Fra Bitihorn gikk ferden vestover langs Bygdin, og via Eidsbugarden fortsatte de inn i Vest-Jotunheimen o g kom etter hvert til Hurrungane. Der besteg de Nordre Skagastølstind (1344 m o.h.) som er den laveste av toppene i denne fjellrekken.
GEO 04/2020:
Apostlenes gjerninger: Keilhau og Boeck «oppdager» Jotunfjeldene
Keilhau sendte flere artikler til dagspressen om sine farefulle eventyr. På den måten «fanget de folks oppmerksomhet og beundring i den grad at de gikk inn i historien som oppdagerne av fjellområdet Keilhau et par år senere foreslo å kalle Jotunfjeldene» – fra Jotun som betyr kjempe i norrøn mytologi.
Aasmund Olavsson Vinje, som gikk mye i området i 1860-årene, innførte i 1862 navnet Jotunheimen.
Sitater fra Geir Hestmark: Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Noroges fjellverden. Kagge forlag, 2017.
