På Sotra utenfor Bergen har Franzefoss Gjenvinning et fabrikkanlegg som – av alle ting – produserer stein. Som om vi ikke har nok av det allerede her i landet. Men denne steinen er svært forskjellig fra de båndete, urgamle gneisene som fabrikken er fundamentert på. I stedet for en grå, hard bergart blir vi presentert for svart, løs sand.
Dannelsen er – som vi skal se – også ganske annerledes enn det geologer er vant med.
Råstoffet kommer fra Nordsjøens sedimentære bergarter. Borkaks og boreslam fra brønner som er boret med oljebasert boreslam fraktes til anlegget i rød og oransje containere og lagres på kaia inntil innholdet går inn i produksjonen.
- Mange brønner på norsk sokkel bores med oljebasert boreslam. Av hensyn til miljøet kan det ikke dumpes på havbunnen. Derfor blir det fraktet til land for rensing, forklarer André Kausland, regionsleder offshore og sjef for Franzefoss Gjenvinning på Sotra.
Franzefoss Gjenvinning er med andre ord en av mange bedrifter som sørger for at oljevirksomheten på norsk sokkel er så miljøvennlig som mulig. Hovedaktiviteten foregår på Sotra utenfor Bergen, men i år åpnet bedriften et nytt anlegg på Husøya utenfor Kristiansund, og gjennom Finnmark Gjenvinning i Repparfjorden i Kvalsund kommune kan oljebasert kaks og slam fra Barentshavet behandles lokalt.
Søker bruksverdi for steinen
Franzefoss Gjenvinning sitt anlegg, strategisk lokalisert rett innenfor de mange olje- og gassfeltene på sokkelen, henter råstoffet sitt fra oljevirksomheten og benytter teknikker fra bergverksindustrien i renseprosessen.
Slam og borkaks blir sendt til Sotra med containere på forsyningsfartøyer og losset på kaia rett utenfor fabrikken. Det meste kommer fra mellomlagring på forskjellige oljebaser, men Statoil har nå 3-4 fartøyer hvor avfallet kan fraktes direkte til mottak.
Første steg i prosessen er å blande borkaks, slam og vann i lagertanker som har en total kapasitet på 30.000 tonn.
Neste steg er å sende «pastaen» inn i forbrenningsovner. Dette er et lukket system hvor temperaturen kommer opp i 480 °C, og hvor ¾ av energibehovet dekkes av egenprodusert olje og ¼ av elektrisk strøm. Det siste er nødvendig for å oppnå høy nok temperatur. I anlegget på Sotra er det 8 ovner i bruk, mens anlegget på Vestbase har 3 ovner.
- Den høye temperaturen gjør at både vann og olje fordamper, mens faststoffet er et restprodukt, forteller Kausland.
Det faste stoffet – den svarte sanden – blir lagret på land, først i et lukket lager rett ved anlegget, deretter i et gammelt steinbrudd et par steinkast mot sør.
- Det ideelle ville vært om vi kunne ta i bruk sanden, fremholder Kausland.
- Derfor har vi gjort forsøk på å blande den inn i betong og asfalt, og vi er i dialog med mulige kjøpere, legger han til.
Tredje trinn i prosessen er å kondensere gassene ved hjelp av avkjøling i fire kamre. Her blir også oljen skilt fra vannet, og det meste av oljen blir gjenbrukt i prosessen, mens overskytende mengder blir solgt.
Vannet går videre til kjemisk og biologisk rensing før det – helt rent – blir sendt tilbake til havet.
Vil være i forkant
Prosessen er et godt eksempel på gjenvinning. Oljen blir brukt i produksjonen eller solgt, vannet blir renset og ført tilbake til naturen, mens steinen – med under 0,5 % olje – blir skilt ut og deponert lokalt, men det arbeides altså med å gjøre den til et salgsprodukt.
- Prosessen er likevel ikke problemfri, og vi er i åpen dialog med Klif (nå Miljødirektoratet) når det oppstår utfordringer. Det gjelder for eksempel utslipp til luft der vi med ujevne mellomrom kan ha luktproblemer.
- Vi er også opptatt av å være i forkant. For å unngå utslipp av grunnstoffet barium arbeider vi for eksempel nå med et flotasjonstrinn før utslipp til sjø. Dette er en velkjent oppredningsteknikk i bergindustrien.
Kausland forteller at bedriften er fullstendig styrt av konsesjonskravene som er gitt av Miljødirektoratet, og at det krever mye å ligge innenfor.
- Vi har likevel en visjon om å benytte «best tilgjengelig teknologi», og vi ønsker å forbedre oss hele tiden.
For å klare det, samt den daglige driften, har Kausland 31 mann i staben, samt 3-4 årsverk med innleide tjenester. Driften er kontinuerlig, 365 dager i året, 24 timer i døgnet, og til det trengs 6 skift med tre mann på hvert skift. I Kristiansund er det 18 ansatte.
Et viktig ledd er laboratoriet. Oppgaven er todelt. Det ene er å legge produksjonsplaner, det andre er å dokumentere at bedriften driver innenfor konsesjonsvilkårene. I tillegg driver flere ansatte med produktutvikling og forbedringer, og det til tross for at anlegget bare er to og et halvt år gammelt.
- Ønsket om forbedringer har selvsagt også å gjøre med å sikre god økonomisk drift, hevder Kausland.
Reduserer utslipp til sjø
Franzefoss Gjenvinning har samfunnets beste valg som sitt slagord. Og med lange tradisjoner i bergverksindustrien vet ledelsen mye om hva som krevers av dem for å være en god nabo og for å kunne drive bærekraftig. Men til forskjell bergverksindustrien som møter mye motstand fra miljøvernorganisasjonene, bør denne bedriften ønskes velkommen av miljøbevegelsen. Ganske enkelt fordi de skadelige utslippene fra oljevirksomheten reduseres betydelig. I tillegg er den selv svært bevisst på å redusere utslippene fra egen virksomhet.