Velter med gammelt gruveavfall kan fortsatt inneholde mineraler av økonomisk betydning. Forklaringen er at etterspørsel og tilgjengelig oppredningsteknologi har vært avgjørende for hvilke mineraler som ble utvunnet og hvilke mineraler ble til veltegods. I middelalderen ble for eksempel koboltmineraler ansatt som avfall, i dag er de ettertraktet og mye omtalt.
Tanken på å utvinne mineraler fra gruveavfall er imidlertid ikke ny. Allerede på 1930-tallet ble flotasjonsverket ved Kongens gruve på Røros drevet dels på malm og dels på veltegods fra tidligere gruvedrift. I Nya Bastnäs gruva i svenske Ridderhyttan ble det REE-holdige mineral Cerite utvunnet fra gruveavfallet på 1920-tallet, og i Øst-Tyskland (DDR) ekstraherte de tinn fra historiske avgangsmasser.
I de siste årene har det vært økt fokus på metaller av strategisk betydning og dermed på utvinning gjennom både gruvedrift og gjenvinning. I EU-landene har dette resultert i mange tverrfaglige prosjekter om utnytting av gruveavfall, ofte gjennom internasjonalt samarbeid, som omfattet bl.a. kartlegging, forskning og teknologiutvikling.
I Frankrike og Tyskland etableres det for eksempel landsdekkende databaser for lokaliteter med gruveavfall som kan utvinnes, og det jobbes med pilotforsøk til å ekstrahere metaller fra veltegods. Det blir spennende om teknologiene kan overføres fra pilotstadium til industriell skala.
Det kanskje nyeste trinnet i utviklingen er det EU-finansierte NEMO-prosjektet som har samlet tverrfaglig kompetanse fra gruveindustri, forskningsinstitutter, universiteter og konsulentselskaper. Formålet er å utvikle og teste løsninger for utvinning av strategisk viktige metaller fra gruveavfall fra sulfidmalmgruver i Finland (Sotkamo) og Spania (Las Cruces). En bakenforliggende tanke er også å redusere forurensningspotensialet i gruveavfallet. Som sideeffekt håper man å forbedre dialogen mellom industri og samfunn.
Utvinning av metaller – enten gjennom gruvedrift eller gjenvinning fra gruveavfall – krever samarbeid av forskjellige fagområder og aktører. Det er derfor viktig at universiteter, statlige og private forskningsinstitutter, bergbransjen og rådgiverbransjen har en møteplass som benyttes til faglig formidling og til å diskutere nye tekniske løsninger. Med sitt Høstmøte tilbyr derfor Norsk Bergforening også i år et forum for alle som vil være med i et faglig og sosialt nettverk som vil arbeide for et positivt omdømme for bergindustrien i Norge.
ULF HAUPTFLEISCH
Styremedlem i Norsk Bergforening
