Oktober 1966. Rett vest av Stavanger borer den amerikanske riggen Ocean Trvaveler den aller første brønnen på norsk sokkel (8/3-1). Etter mer enn to måneder kommer borkronen inn i lag som borhullsgeologen mener er basement. «Schist, dark green, banded and foliated», skriver han i loggen (GEO 08/2011; «Reservoaranalog inne i skauen»). Esso fortsetter å bore 49 meter i krystallinske bergarter før forsøket på å finne olje oppgis.
I ettertid viser prøvene som Oljedirektoratet oppbevarer at Esso boret i grønnskifer, en bergart som er omdannet fra basalt under lavt trykk og lav temperatur (300-500˚C), og som kan være forløperen til glimmerskifer. Grønnskifer er vanlig i Den kaledonske fjellkjeden. Esso hadde altså boret inn i et «lite stykke av Fastlands-Norge».
Senere har en rekke brønner boret ned i «kjelleren».
– Per november 2013 hadde 65 brønner blitt boret inn i basement, forteller Dag Bering i Oljedirektoratet.
Bering har selv beskrevet grunnfjell fra 22 letebrønner på norsk sokkel, og i 7 av dem kan bergarten betegnes som gneis: 16/4-1 (Utsirahøgda), 35/3-4 og 36/1-1 i Nordsjøen, 6305/12-2 og 6407/10-3 utenfor Midt-Norge og 7120/1-1 og 7226/11-1 i Barentshavet.
Trond Slagstad ved NGU interesserer seg for utviklingen av Den kaledonske fjellkjeden. Derfor har han benyttet steinmateriale fra sokkelen i et forsøk på å skaffe seg et mer komplett bilde av både fjellkjeden i Nordvest-Europa og fortsettelsen på det amerikanske kontinentet (Appalakkene).
– Vi har artsbestemt og datert stein fra 8 brønner i Nordsjøen og Norskehavet, og de gir et interessant innblikk i sammensetningen av skorpen under de sedimentære bergartene, forteller Slagstad.
Konklusjonen hans er at basement i disse brønnene består av magmatiske og svakt omdannete sedimentære bergarter som kan korreleres med øvre og øverste dekkeserie i Den kaledonske fjellkjeden. Slik Esso langt på vei dokumenterte allerede i 1966.
– De fleste grunnfjellshøydene på sokkelen består av blant annet gneis, slår Bering fast.
– Selv om det har blitt påtruffet granittiske intrusjoner, som for eksempel i 16/3-2 kan tilsvare de silurske granittene på Bømlo, vil jo disse granittene ha intrudert i «noe». Dette «noe» er som oftest prekambriske gneiser, forteller Bering som i likhet med mange tidligere feltgeologer stemte for at gneis skulle bli vår nye nasjonalstein da dette var tema i 2008. Han liker derfor at denne «norskeste bergarten» nå får sin velfortjente omtale i et populærfaglig tidsskrift.
Oljedirektoratets foreløpige oppdatering fra november 2013 over hvilke letebrønner som har gått inn i basement, viser at det til sammen har blitt boret gjennom 3386 m krystallinske bergarter, og interesserte geologer kan i tillegg studere 282,7 m med kjerner. Noe av dette er altså gneis. Men presis hvor mye vet ikke Dag Bering.
De fleste oversikter over brønndata opererer kun med betegnelsen grunnfjell der det er boret inn i basement. Forklaringen er enkel. Petroleumsgeologene som har beskrevet litologien i brønnene har ikke vært presise fordi basement ikke ble sett på som reservoarbergarter.
– Når borkronen har gått inn i krystallinske bergarter, har bergarten som oftest blitt kalt «basement» på «composite-loggen». Dette inkluderer udeformerte granittiske intrusjoner, grønnsteiner og gneiser, forteller Dag Bering.
Olje i basement
Under de sedimentære bergartene på norsk sokkel ligger metamorfe og magmatiske bergarter. Inntil for ganske få år siden var det vanlig å omtale dem som «økonomisk basement». Det betyr at de ikke har et potensial for ansamlinger av olje og gass. Alle letebrønner har derfor senest blitt avsluttet rett etter at de har gått inn i basement. Slik 8/3-1 ble avsluttet for snart 50 år siden.
Men så er det ikke så enkelt likevel.
For drøyt fem år siden ble det gjort et meget interessant funn av olje i basementbergarter. Det var Lundin Norway som med en avgrensningsbrønn på Edvard Grieg-feltet påviste olje i det letesjef Hans Chr. Rønnevik kalte «råttent fjell» (GEO 04/2011; «Gammelt grunnfjell – mettet med olje»).
Senere påviste Lundin enda mer olje i forvitrede, krystallinske bergarter i prospektet Tellus, og brønnen bekreftet at 430 millioner år gammel granitt kan ha gode reservoaregenskaper.
Også på britisk side av Nordsjøen har det blitt funnet hydrokarboner i krystallinske bergarter.
Oljen i Luno og Tellus ligger i forvitrede basementbergarter. Slike finner vi også flere steder på fastlandet, noe Oljedirektoratet og NGU har dokumentert gjennom et felles prosjektet.
– Det nærmeste vi kommer en forvitret gneis er ved Ramsåa på Andøya i Nordland, forteller Odleiv Olesen ved NGU.
Olesen opplyser at det også er forvitret gneis på Vestvågøya i Lofoten, Hadseløya i Vesterålen og på Hamarøya og i Jektvika på fastlandet i Nordland. Også på Lista er det forvitret (granittisk) gneis.
Foto: Halfdan Carstens