«Det er få om noen eksempler på at sjødeponier har ført til store irreversible miljøkonsekvenser,» skriver Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri, med støtte fra åtte bedrifter innen mineralnæringen.
Gruppen tilbakeviser påstanden fra en prominent gruppe politikere som hevder at «avfallet fra gruva har også spredt seg mye lenger enn det som var forutsatt». Referansen går til Bøkfjorden og utslippene fra jernmalmgruven i Kirkenes.
«Norske sjødeponier opererer uten store konsekvenser for verken miljø eller samfunn,» heter det i artikkelen.
Vedrørende Bøkfjorden skriver gruppen at «Da deponeringen i Bøkfjorden ble igangsatt i 2009 etter ca. ti års opphold, spredte massene seg innenfor et areal som var tilsvarende deponeringen på 1990-tallet. Dette var som forventet. Det er riktig at fjorden gikk fra å være en ren fjord til en påvirket fjord. Det er imidlertid et poeng at ti år etter avsluttet deponering kunne fjorden igjen betegnes som ren og biologisk tilstand ble vurdert som god. Dette er et av mange eksempler på at dyrelivet raskt reetableres etter avsluttet deponi. At Bøkfjorden raskt gikk tilbake til å være en ren fjord er nettopp fordi «avfallet» består av vanlige bergartsmineraler ikke ulik naturlige finmasser som finnes i norske fjorder. Det samme gjelder for øvrige sjødeponier i Norge.»
Les hele innlegget i Dagbladet.
KOMMENTER DENNE SAKEN