– Vi undersøker Gamlemsveten fordi vi tror at det akkurat her finnes spor av dyp forvitring av berggrunnen fra jordens mellomalder, mellom 252 og 66 millioner år tilbake i tid, forklarer Jochen Knies, prosjektleder og geolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Midt oppe på fjellet rensker maskinkjører Martin Sundli i Brusdal Transport en tre meter dyp og ti meter lang grøft for ivrige geologer. Det regner og blåser, og tåka har lagt seg som en tett hatt rundt det 790 meter høye snaufjellet.
For vel tre måneder siden var en annen gruppe geologer og geofysikere på det samme fjellet med en georadar. Ifølge NGU viste signalene fra georadaren forskerne hvilke soner i bakken som inneholdt mest forvitringsmateriale i form av leirmineral, og dermed hvor gravingen kunne skje.
Olje- og gassinteresse
Den geologiske kunnskapen om gamle forvitringsprosesser er vitenskapelig interessant, men også spennende for olje- og gassindustrien. Ifølge NGU er oljefeltet Johan Sverdrup, på Utsirahøgden vest av Stavanger i Nordsjøen, funnet i et område med nettopp forvitret grunnfjell.
– Ved å studere slike prosesser på land, kan vi forbedre forståelsen av ukonvensjonelle oljereservoar på norsk sokkel, sier Jochen Knies. På bakgrunn av dette har Norges forskingsråd bevilget 20 millioner kroner over fire år, for å skaffe til veie ny geologisk forståelse av oppsprukket og forvitret grunnfjell i Norge. Det skjer gjennom forskingsprosjektet BASE.
Varmt klima
Når gravemaskinføreren har sikret de utgravde massene, tar geologene frem spader og skuffer, og går ned i grøfta. Her lager de flere snitt fra det øverste humuslaget, gjennom jord og leire, til de kommer helt ned til berget. De inspiserer, beskriver hva de ser og tar prøver for senere laboratorieanalyser.
– Vi er ute etter forvitringsmateriale som ligger under alt det som er erodert bort og rotet til av istidene, sier Knies. Han håper de kanskje finner rester av berget fra den gangen Norge lå i subtropiske strøk nær ekvator, med fuktig klima og høye temperaturer.
– Kanskje finner vi leirmineralet gibbsitt, det siste viktige produktet i den langvarige forvitringen av berggrunnen gjennom de geologiske periodene trias, jura og kritt, sier Knies.
Sammenligner bergarter
For leirmineralene skal undersøkes nøye; både porøsitet, avsettingsmiljø og væskers evne til å trenge gjennom mineralene skal granskes. Forskerne skal datere prøvene, lage 3D-bilder og se på hvordan «morbergarten», selve gneisen, er satt sammen.
Allerede på 1980-tallet ble det funnet gibbsitt her på toppen av Gamlemsveten, i tidligere Haram kommune på Sunnmøre. Også ved senere anledninger er det funnet forvitret berg, men først nå har forskerne nok materiale til en grundig karakterisering av hva de ser.
– Nå skal vi sammenligne funnene fra dette fjellet, med innholdet i bergarter fra kontinentalsokkelen. De samme undersøkingene skal vi gjøre med boreprøver fra Bømlo, Smøla og Andøya, avslutter Jochen Knies.
Se film om prosjektet her