– Vi har allerede solgt hele vår produksjon av det som er verdens beste jernmalmkonsentrat, sa Christer Lindqvist, adm.dir. i Grangex, under en debatt på Arendalsuka.
Det svenske gruveselskapet gjennomførte i fjor oppkjøpet av Sydvaranger gruve i Finnmark, og jobber nå målrettet for en gjenoppstart av gruva som sist var virksom i 2015.
Målet er drift om knappe to år. Grangex la frem en konseptstudie for Sydvaranger i februar, og publiserer snart en omfattende mulighetsstudie.
geo365.no: Går videre med omfattende Sydvaranger-studie
– Første skipslast skal gå ut januar/februar 2027, fremholdt Thomas Bækø, driftsdirektør for Sydvaranger.
Han understreket betydningen ny gruvedrift vil ha for lokalsamfunnet, som har blitt rammet av sanksjonene mot naboen og handelspartneren Russland.
– Sydvaranger er en stor økonomisk motor som vil kickstarte den lokale og regionale økonomien med mange arbeidsplasser.
Gruven forventes å skape rundt 450 direkte jobber, og med underleverandører kan nærmere 1 000 personer bli berørt. Rekruttering er en utfordring, men Bækø påpekte at 30–40 personer allerede er ansatt, og over 300 har meldt interesse.
Et kinderegg
– Sydvaranger er et kinderegg, hevdet Lars Joakim Hansen, fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri, og utdypet tre fordeler med prosjektet.
Han viste til at gruva vil levere høykvalitets jernmalm som lar stålindustrien lage grønt stål, et klimavennlig alternativ til tradisjonelt stål der karbon inngår i reduksjonsprosessen.
For det andre vil en gjenoppstart av gruva, som også Bækø påpekte, gi mange arbeidsplasser i regionen. Foruten arbeidsplassene tilknyttet gruva, viser ringvirkningsanalyser at det også vil skapes mange indirekte arbeidsplasser i regionen.
Til sist understreket Hansen samfunnsberedskapen. Han påpekte viktigheten av politi og militær tilstedeværelse nær grensa til Russland, men at permanent bosetning og helårlige arbeidsplasser er vel så essensielt.
Bækø støttet dette:
– Den skaper aktivitet der vi trenger aktivitet. Forsvarssjefen snakker om totalforsvar, da må det være lys i husene og folk til stede.
Utelukker ikke sjødeponi
Jenny Eriksson, miljø- og bærekraftsleder i Grangex, bekreftet at deponering av avgangsmasser i Bøkfjorden, som Sydvaranger har gjort periodevis siden 1972, er et alternativ.
– Vi må erkjenne at all menneskelig aktivitet, og all gruvedrift, har en miljøpåvirkning. Vi har utslippstillatelse, og vi har hatt sjødeponi siden 70-tallet, som har gitt oss muligheter til å se på påvirkning og hva som skjer i periodene det har blitt tatt i bruk, forklarte Eriksson.
Sydvaranger opplyser på sine nettsider at det har blitt gjort forskning på sjødeponiet i mange tiår, og blant konklusjonene finner vi at avgangsmassene hadde en kortvarig effekt på faunaen, som raskt vendte tilbake etter tidligere produksjonsstans.
Selskapet undersøker alle alternativer for avgangsmasser og hvilke som gir akseptable miljøpåvirkninger. Utredningene inkluderer også landdeponi, men Eriksson påpekte at de ikke har funnet gode plasser for dette, som gjerne kommer i konflikt med reindriftsnæringen.
Hun la til at selskapet på sikt ønsker å kunne betrakte avgangsmassene som en ressurs.
– Tenk om vi kunne laget et industrielt produkt av dem, for eksempel til sementproduksjon? Det er dit vi vil.
Én mulig løsning for Sydvaranger kan dermed være å gjenoppta deponering i sjø for de første driftsårene, og deretter redusere eller avslutte dette når de har modnet frem alternative bruksområder for massene.
Kraftmangel tvinger dieselbruk
Livssyklusanalyser viser at den største miljø- og klimapåvirkningen av en gjenoppstart av Sydvaranger gruve vil være driften av maskinparken.
For selv om selskapet gjerne skulle kjørt helelektrisk drift fra dag én, vil ikke det være mulig. Det finnes ikke nok tilgjengelig kraft i Øst-Finnmark. Maskinene vil dermed gå på diesel.
– Det er alvorlig, la Bækø til, og påpekte at det er en situasjon som gjelder mange steder i landet, men kanskje Øst-Finnmark spesielt.
Hansen sa at myndighetene stiller miljøkrav og snakker om industrialisering, men må gjøre mer for å rette opp i kraftsituasjonen.
Martine Mørk, fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO, påpekte at det finnes andre mellomløsninger for Sydvaranger frem til tilgang på kraft er bedret, inkludert biodrivstoff. Eriksson bekreftet at selskapet ser på alle muligheter.
Sydvaranger-malmen er av høy kvalitet. Grangex forventer å kunne produsere et konsentrat med et jerninnhold på 70 prosent. Dette er langt over verdensgjennomsnittet, og muliggjør produksjon av utslippsfritt stål. Stålindustrien står for om lag syv prosent av de globale klimagassutslippene.
Det gjenstår to milepæler for Grangex og Sydvaranger før en utbygging/gjenoppstart kan finne sted: en endelig mulighetsstudie og finansiering. Med en positiv investeringsbeslutning kan gruven bli Norges neste i drift, og bidra til grønn omstilling, økonomisk vekst og beredskap i nord.