Grønt skifte fylte høstmøtet

I den politiske debatten hagler det med utsagn om hva som kreves for å få til et grønt skifte. Men hva er det egentlig snakk om? Er den bebudede omstillingen og det grønne skiftet noe nytt, og hva betyr det i så fall for bergindustrien? Det var temaet for årets høstmøte som samlet godt over 200 deltakere i Stavanger i oktober.
Norsk Bergindustri har hatt bærekraft som overordnet tema for alle våre arrangementer i år. Vi har på ulikt vis forsøkt å rette søkelyst mot hvordan bergindustriens miljøpåvirkning kan bli så liten som mulig.
Bergindustriens miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet opp mot avfall/deponi, utslipp av støv, støy og kjemikalier. Innsatsen for å redusere næringens miljøpåvirkning startet heldigvis lenge før «det grønne skiftet» ble årets nyord i 2015. Med et av verdens strengeste miljø- og HMS-regelverk i ryggen har omstillingen i den norske industrien tatt sjumilssteg i tiårene vi har lagt bak oss. En av de viktigste driverne for reell omstilling i bergindustrien kom med arbeidsmiljøloven i 1977. Omstilling som sådan er for øvrig ingen nyhet. Omstilling, utvikling og nytenkning er en forutsetning for å møte stadig tøffere forventninger og krav.
På årets høstmøte i Stavanger ble temaet belyst fra flere hold, men stortingsrepresentant Eirin Sund fra Arbeiderpartiets innledningsforedrag «Hvorfor bergverksnæringen er verdens viktigste industri» var talende. Man kommer ingen vei uten bergindustri, særlig ikke om man har ambisjoner om å utvikle ny, miljøvennlig teknologi som trenger enda mer mineralske råstoffer. Hun etterlyste en egen stortingsmelding om mineralnæringen, styrket forutsigbarhet, fylkesgeologer over hele landet og mer FoU.
Det er fint at Arbeiderpartiet er så klare i talen. Verre er det med regjeringen som ved fremleggelsen av forslag til statsbudsjett hadde mulighet til å rette opp fjorårets fadese der NGUs leteprogram ble brutalt kuttet. Dessverre lot regjeringen sjansen komme og gå uten å endre situasjonen. Leteprogrammet trenger 25 millioner, en forsvinnende liten sum i statsbudsjettsammenheng. Dermed er det lett å mistenke at det ikke er muligheten, men viljen som mangler når regjeringen overser NGU. Kartlegging av mineralske forekomster er naturligvis en forutsetning for å utvikle bransjen videre. Ved å overlate dette til andre frarøver vi oss selv med det samme muligheten til å bidra ytterligere til utviklingen av ny teknologi. Det er synd.
Det er gledelig at så mange engasjerer seg og deltok på høstmøtet med det grønne skiftet som tema. Bergindustrien bidrar på mange måter til en grønnere industri, enten ved å utvinne mineraler til bruk i ny teknologi, eller gjennom å tilby kortreiste byggeråstoffer, bedre utnyttede natursteinsforekomster eller mer effektive og miljøvennlige produksjonsprosesser med nytt utstyr.
Det beste er naturligvis om man kan kombinere kommersielle og miljømessige interesser i arbeidet for en mer grønnere industri. Større ressursutnyttelse, mindre avfallsstoffer og effektiv bruk maskiner med mindre utslipp er eksempler på dette som kan bidra til både en mer lønnsom og miljøvennlig bergindustri i fremtiden. Det grønne skiftet er ikke helt tydelig definert, men det endrer ikke bransjens ønske om en bergindustri med så liten miljøpåvirkning som mulig.
Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri