I søknaden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var det spesifisert at fundamentene til vindturbinene skal forankres til fjell.
“Fundamentene vil være av type «fjellforankret», som innebærer bruk av strekkstag direkte til fjell. Sammenlignet med «gravitasjonsfundament», vil et fjellforankret fundament ha et langt mindre inngrep i terrenget. Fundamentet plasseres +/- 2 meter i nivåforskjell fra kransoppstillingsplassen. Stedlige masser vil benyttes til tilbakefylling inntil fundamentet”, står det i MTA- og detaljplanen til NVE.
«I et varmt og fuktig klima gjennom trias og jura ble den skandinaviske berggrunnen utsatt for tropisk forvitring. Harde, krystallinske bergarter ble omdannet til ukonsoliderte masser. For anleggsbransjen har dette resultert i store problemer under bygging av tunneler, men for oljeindustrien skaper det nye, interessante muligheter.»
Les mer på geo365.no: Forvitret grunnfjell
Ikke egne grunnundersøkelser
Det var Vestavind Kraft som i utgangspunktet fikk konsesjon til å bygge og drive Okla vindkraftverk ved NVEs vedtak i desember 2013. Konsesjonær i dag er italiensk-eide Falck Renewables Vind AS, etter at selskapet kjøpte 80 prosent av eierandelene i prosjektet i 2017.
I vinter ble maskiner fraktet inn i området hvor vindkraftverket skal bygges, men det viste seg at grunnforholdene ikke var slik de hadde planlagt for.
Da Falck Renewables begynte grunnarbeidene, oppdaget de at det ikke var fast fjell i området, skriver nrk.no. Utbyggeren uttaler i en e-post til NRK at det ikke har hatt de nødvendige godkjenningene for å ta seg inn i området for å utføre egne grunnundersøkelser.
«Det er all grunn til å tro at utbyggeren hadde forventet å måtte grave seg gjennom morenematerialet. Det som lå under, kan derimot ha kommet som en overraskelse.»
Les mer på geoforskning.no: «Fast fjell» var dypforvitret
Ønsker å endre plan
Nå har selskapet kontaktet NVE og bedt om å få endre planene om å bruke gravitasjonsfundament i stedet for fjellforankret fundament. I den opprinnelige søknaden skal selskapet ha lovet at fundamentene skal være fjellforankret, og fremhevet denne metoden fremfor gravitasjonsfundament. Argumentasjonen skal ha vært at et fjellforankret fundament gir et langt mindre inngrep i terrenget.
Fjellforankring vs gravitasjonsfundament
Metoden med fjellforankring går ut på at det bores hull og festes forankringsstag i fjellet. Så festes turbintårnene til disse stagene.
Et gravitasjonsfundament bygges ved at det støpes en stor betongkonstruksjon på bakkenivå som turbintårnene festet til. Ifølge NVE vil det til hvert av de fem fundamentene gå med om lag 45 tonn armeringsstål og 500 kubikkmeter betong. Det største fundamentet blir nesten 20 meter i diameter og 3,4 meter høyt.