Gruvedrift på minimumsnivå

Torsdag 3.september vil bli husket på Svalbard. På ettermiddagen sendte Store Norske ut en pressemelding som saklig fortalte at selskapet hadde «behandlet administrasjonens forslag til forretningsplan for Lunckefjell og vurderinger rundt videre driftsalternativer for Store Norskes gruvevirksomhet».
Teksten som fulgte fortalte om dramatisk nedbemanning. Fra om lag 270 ansatte i dag, skal dette antallet reduseres til rundt 100 om et knapt års tid. For gruvedriften betyr det at både Svea Nord og Lunckefjell legges i driftshvile, mens driften i Gruve 7 trappes opp ved at det innføres doble skift. Planen om økt virksomhet i Gruve 7 skyldes et uttalt ønske om å «ivareta kompetansen i selskapet».
«Vedtaket innebærer nedbemanning i henhold til minimumsalternativet i restruktureringsavtalen med selskapets bankforbindelse og staten våren 2015. Ved driftshvile i Svea og produksjon på to skift i Gruve 7, vil Store Norske ha en bemanning på ca. 100 personer fra sommeren 2016,» heter det i pressemeldingen.
Dagen etter var det møte i Næringsdepartementet. Det er ikke kjent hva som kom ut av dette, men eieren har det siste ordet.
Svea Nord – snart tomt
Smørklumpen er tatt ut. Nå er det bare randsonen som står igjen. Og selv om vi snakker om seks millioner tonn kull, er det mer kostbart å produsere fra de gjenstående panelene enn fra dem vi har produsert tidligere, forteller Per Nilssen, produksjonssjef i Store Norske med ansvar for to aktive gruver (Svea Nord og Gruve 7) og én som «ligger på vent» (Lunckefjell).
Det er likevel betydelig billigere å produsere det gjenstående kullet i Svea Nord enn kullet i Lunckefjell, og med den pressede situasjonen vi har hatt var dette selvsagt bakgrunnen for at vi i våres flyttet en strosse som var planlagt brukt i Lunckefjell til Svea Nord, presiserer Nilssen.
Det har vært drift i Svea Nord siden 2001, og gruva har drevet på den absolutt største kullforekomsten på Svalbard. Så med gode priser gjennom flere år ble det solide overskudd i Store Norske. Men for noen ganske få år siden begynte det å butte imot, og regnskapene viste underskudd i 2012, 2013 så vel som i 2014, og det til tross for at kullet ble solgt til priser langt over dagens nivå.
Det produseres nå kull i 2 paneler i Svea Nord, og begge forventes å være tømt tidlig i 2016. Men utsiktene til videre drift er nå langt i det fjerne. Svea Nord skal tilrettelegges for driftshvile. Driftshvile betyr imidlertid ikke nedleggelse. Et vedlikeholdsprogram gjør at gruva kan startes på kort varsel.
Lunckefjell – lyset i tunnelen forsvant
Gruva Lunckefjell (GEO 01/2012; «Klart for gruvedrift») ligger nordøst for Svea Nord (lengre inn «i landet»), og den ble offisielt åpnet i februar 2014. Det var de store overskuddene fra driften i Svea Nord i 2007-2008 som gjorde det mulig å utvikle gruva. Infrastrukturen kom på plass, herunder ny vei over Marthabreen.
Kullproduksjonen har likevel aldri kommet i gang, og sist vinter – etter oppfaring av det første panelet – flyttet SNSK strossa fra Lunckefjell til Svea Nord.
-Vi flyttet fordi det er billigere å drive i Svea Nord enn i Lunckefjell. Forklaringen er blant annet at geologien er mer komplisert i Lunckefjell, noe vi til fulle fikk bekreftet under oppfaringen av det første produksjonspanelet. Problemet var «mellomstein» som kom tidligere enn antatt.
-Lengre transport og omlasting av kull fra bil til transportbånd gjør også driften i Lunckefjell dyrere enn i Svea Nord, forklarer Nilssen.
For et drøyt år siden var planen at kullet i Lunckefjell nå skulle vært i produksjon. Prisen på kull var riktig nok lav den gangen også, men forwardkurven pekte i positiv retning. I august/september i fjor snudde imidlertid den gode trenden.
-Dermed snudde også vår verden. Regnestykket for Lunckefjell raknet. Det var umulig å regne seg til et positivt resultat på driften, sier Nilssen.
-Lyset i tunnelen forsvant, supplerer tidligere sjefsgeolog Morten Often.
Senere har det blitt nedlagt en betydelig jobb for å redusere utgiftene, og det siste året har driftskostnadene blitt redusert med ca. 30 prosent.
Konklusjonen er like enkel som trist. Hvis ikke kullprisen øker, er det ingen grunn til å tro at det er mulig å drive Lunckefjell økonomisk. Og prisene har ikke økt. Langt derifra.
Konsekvensen i første omgang var at oppstart i Lunckefjell ble utsatt. Strossa ble flyttet til Svea Nord, og nå er produksjonsstart satt ytterligere på vent gjennom tre års påtenkt driftshvile. De gode nyhetene er at produksjonen kan komme raskt i gang hvis prisene igjen går oppover.
-Driftshvile betyr at vi foretar nødvendige inspeksjoner, så det vil være fullt mulig å starte på kort varsel, sier Nilssen.

«Mini-caset»
I henhold til tidligere planer skulle både Svea Nord og Lunckefjell være drevet ut i 1922. Derfor har det vært påkrevet å starte utredningen av en ny gruve så raskt som mulig. Nå blir slikt arbeid satt på vent, og usikkerheten omkring andre forekomster som det også kan være aktuelt å drive på vil bli forlenget.
I mai vedtok regjeringen å bevilge 500 millioner kroner for å sikre videre drift for Store Norske.
«Denne kapitaltilførselen vi nå får på 500 millioner kroner er tilstrekkelig for å klare drift i henhold til det såkalte «mini-caset». Dette består i oppfaring og produksjon av tre strossepanel, to i Svea Nord og ett i Lunckefjell», opplyste Per Nilssen da vi snakket med ham i april. Han la til at det vil bli vanskelig å forsvare videre drift og dermed videre prospektering «uten ytterligere kostnadsreduksjoner, samt en viss bevegelse i kullprisen».
Men kullprisen beveger seg slett ikke oppover. Den går derimot sakte ned, så derfor klarer Store Norske heller ikke å gjennomføre det såkalte «mini-caset», nå går det i stedet mot full stans – om enn kanskje midlertidig – i Svea Nord og Lunckefjell.
Kompetansen må beholdes
I pressemeldingen som Store Norske sendte ut 3. september går det frem at bedriften ønsker å drive i Gruve 7 for å beholde kompetansen i selskapet.
-Det blir viktigere enn noensinne å utnytte de ressursene og den kompetansen vi har i Store Norske for å skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser, sier styreleder Annette Malm Justad.
Det som står fast er at Store Norske vil fortsette arbeidet med å utvikle eiendom og nye forretningsområder. I mellomtiden venter vi på Svalbard-meldingen. Den var bebudet neste år en gang. Ingen vil bli overrasket om arbeidet med den blir fremskyndet. For Svalbard-samfunnet er i krisestemning.
-Vi har kommet i en trasig situasjon, og den rammer svært mange, sier Per Nilssen, som har liten tro på at gruvedriften på Svalbard kommer til å nå gamle høyder igjen.