5. mars 2008. På førstesiden av Dagens Næringsliv finner vi alle «nøkkeltallene». Gullprisen er ett av disse. USD 981,75/unse kan vi lese. Her finner vi også ut hva dollaren koster. Denne dagen står den i kr 5,17. Det betyr at ett gram gull koster ca. 160 kroner. Gullprisen er rekordhøy. Derfor er det ikke så rart at interessen for gull også er stor. Og flere norske selskaper er med i jakten på det verdifulle metallet. «Vil du være med, så heng på.»
Muting
Muting er en bergrettighet som gir rett til å lete etter mutbare mineraler (hovedsakelig metaller med egenvekt større enn 5 g/cm3). Bergvesenet gir denne rettigheten (mutingsbrev).
Lukten av gull
Langt inn i skauen, noen lange kilometer langs en slitt bygdevei nord for Eidsvoll, står tre barkede mannfolk og skrur sammen boreriggen. De er allerede ferdig med det første hullet, og snart skal de i gang med det andre. Det første gikk 99,5 m på skrått nedover i håp om å finne en gullåre under den langstrakte åsen hvor tidligere geofysiske målinger har påvist en anomali. Det andre skal også bores på skrå, denne gang ned til 140 m. Hensikten er å undersøke den samme anomalien, bare enda dypere ned i fjellet.
– Dette ser lovende ut, sier geolog Rune Wilberg, etter å ha tatt en rask titt på borekjernene. For selv om han ikke ser gull, til det er kornene for små, så ser han mineraler som gjerne finnes sammen med gull, svovelkis og kobberkis.
Rune er leid inn for å følge boreoperasjonene, hjelpe til med logistikken, samt beskrive (logge) kjernene etter hvert som de kommer opp av hullet. Et lite laboratorium, som for et par år siden ble innredet av gruveselskapet INTEX Resources (tidl. Crew Minerals) i Hurdal, benyttes til oppdraget (GEO 01/2005). Rune «lurkikker» litt på prøvene før kassene sendes til lab’en. Han liker det han ser. Her lukter det definitivt gull.
Så langt ser alt bra ut. Men det er langt igjen, og mye arbeid må gjøres og mange kroner investeres før det om noen år kan slås fast at det ligger en drivverdig forekomst i dalen.
Det lille gruveselskapet Nordic Mining, som så dagens lys for knapt to år siden (GEO 04/2007), er oppdragsgiver for både boreselskapet og geologen.
– Vi har selvsagt godt håp om å gjøre et gullfunn, men i denne bransjen er det bare tålmodighet som teller. Vi er fortsatt bare inne i foreberedende undersøkelser, presiserer adm. direktør Ivar S. Fossum i Nordic Mining. – Men det er lov å være optimist, og dette er utvilsomt spennende, legger han til.
Muting
Muting er en bergrettighet som gir rett til å lete etter mutbare mineraler (hovedsakelig metaller med egenvekt større enn 5 g/cm3). Bergvesenet gir denne rettigheten (mutingsbrev).
Satt på sporet av amatører
Da Nordic Mining vedtok å sette i gang dette prosjektet i fjor høst, var det ganske nøyaktig 100 år siden den siste gullgruven like nord for Eidsvoll ble nedlagt. Historien om fordums drift er lang. Det er ikke historien bak den prospekteringen som nå foregår.
– Det startet med at vi fikk en henvendelse fra amatørgeologene i Novel Mining i fjor høst, forteller Fossum.
– De to hadde mutet et lite område ved de gamle gruvene oppe ved Brustad. Vi syntes dette var såpass interessant, at vi gjorde en grundig geologisk vurdering. Det endte likevel med at vi betraktet Røisvangen litt lenger sør som mer lovende. Derfor søkte vi om våre egne mutinger, og gjorde et nytt studium basert på det som finnes av gammel kunnskap fra både kartlegging og borehull fra 1980- og 1990-tallet.
Gullmineraliseringene rundt Eidsvoll karakteriseres av at det er høye gehalter. «Høyt» betyr i dette tilfelle rundt ti gram gull per tonn, og gjerne mer.
Røisvangen ligger i et dalsøkk, sannsynligvis det topografiske uttrykket for en knusningssone som er gjennomsatt av kvartsganger med mineraliseringer. Sør for borelokaliteten, lenger ned i dalen, er det i den samme knusningssonen funnet gull, og det kan være en sammenheng her. Det er også påvist gull i løsmassene i dalen, noe som betraktes som en sterk indikasjon på at det er gull i undergrunnen.
– Konklusjonen vår var at vi ville bore to til tre brønner før vi tar en avgjørelse om vi vil investere mer. Å få tak i en rigg i det stramme markedet var imidlertid ikke lett, men vi kom i gang et lite stykke ut på vinteren. Så nå er vi her.
Hvis funnene er positive, vil de undersøkelsene vi nå gjør danne basis for et omfattende kartleggingsprogram som innbefatter geokjemi, geofysikk og mer boring. Det er hva Fossum kaller et «best case». «Worst case» er at det blir med de to borehullene.
Leter etter strategiske forekomster
– Vi mener Norge er underprospektert, og når vi ser på oppblomstringen av gamle og nye forekomster i våre naboland, da tror vi det er mulig å finne strategiske og kommersielt interessante forekomster også her i landet.
Ivar Fossum, adm. direktør i Nordic Mining, et knapt to år gammelt juniorselskap med hovedkontor i Oslo (GEO 04/2007), er optimistisk på vegne av både det selskapet han leder og det landet han bor i. Med strategiskeforekomster mener han industrimineraler og metaller som kan foredles til høyverdige produkter, gjerne med ny produksjonsteknologi, og som evt. også kan utnyttes til produkter med ny anvendelse. Rutil (TiO2) er et godt eksempel på et slikt mineral. I Engebøfjellet i Sogn og Fjordane (GEO 06/2006?), hvor Nordic Mining for tiden gjør en konsekvensutredning, ligger en gigantisk forekomst, og en gruve her vil kunne være råstoff for både titan metall og titandioksid pigment.
– Vi vil fortsette å lete etter nye gode mineralprosjekter og har et opportunistisk syn på mulighetene i Norden.
Fossum presiserer at Norge er et bra land å operere i, fordi vi har god tilgang på både kapital og kunnskap.
– Norge kan derfor bygges opp til et høyere nivå hvis vi finner strategiske forekomster. Men det krever at vi har politikere som er i stand til å se verdien og er positive til gruvedrift som en viktig distriktsnæring, fremholder han.
– Vi må huske på at bergindustrien kan utgjøre et verdifullt supplement til både jordbruk og fiske. Forekomstene er der de er, og vi har mange eksempler, for eksempel Norwegian Crystallites, på at foredlingen kan skje der forekomstene ligger, selv om dette er langt fra hovedstaden.
– Norge ligger også gunstig til med hensyn på å forsyne Europa med metaller og mineralprodukter. Dette var også en grunn til å etablere Nordic Mining, påpeker Ivar S. Fossum.
Om å vinne
Rundt Gullverket har det luktet gull i flere århundrer, og mange har hatt håp om det store gullfunnet. Men ingen har lyktes – så langt. Og de som nå holder på inne i skogen, lar seg slett ikke affisere av at mange har dratt med halen mellom beina.
Nordic Mining mener de har fått teften av noe, og har i første omgang satset noen hundre tusen kroner. Foreløpig lever de på drømmen om det store gullfunnet, og det er selvsagt langt fra drøm til virkelighet. Men, som Ivar Fossum sier, «den som intet våver, intet vinner».
Gull på Eidsvoll
Gullverket er navnet på det store skogsområdet mellom Eidsvoll og Nord-Odal. Inntil 1760 var det bare seterdrift her inne, men høsten 1958 foretok Kongsberg Sølvverk undersøkelser, og like etter ble det satt i gang gruvedrift i regi av den dansk/norske staten. Den gullførende kvartsen ble først knust og vasket og deretter transportert til Kongsberg for anrikning ved sølvverkets anlegg. Driften var imidlertid et tapsprosjekt og ble avsluttet i 1783.
Flere ganger på 1800-tallet ble det gjort mindre forsøk på å ta opp driften, men ingen klarte å gjøre den lønnsom. Men for området hadde den sporadiske gruvedriften likevel stor betydning. Gruvearbeiderne slo seg ned i skogen og ryddet jord. Dermed var grunnlaget lagt for fast bosetning. Hele kretsen fikk navnet Gullverket.
Den store driftsperioden startet i 1896 og varte frem til 1907. Men det var en urolig tid med konkurser, tre forskjellige eiere og en langs driftsstans rundt 1903. På det meste var 200 mann i arbeid, herunder vegarbeidere, hestekjørere og gruvearbeidere. Gullførende sand (slig) ble ført til England for utvinning. Utbyttet var likevel magert. I det beste året ble det tatt ut 50 kg rent gull.
Kilde: … bygger i berge, Norsk Bergindustriforening og Den Norske Bergingeniørforening, 2000.