Bakgrunnen for den fornyede oppmerksomheten rundt Grønlands mineralressurser er blant annet USAs økte engasjement i Arktis. Allerede under Donald Trumps første presidentperiode ble Grønland løftet frem som strategisk viktig – både sikkerhetspolitisk og ressursmessig – noe som har bidratt til økt internasjonal interesse for øyas mineralpotensial. I tillegg har etterspørselen etter kritiske metaller til energiomstillingen satt nye råvareprosjekter på dagsordenen.
Men i praksis har gruvedrift på Grønland vist seg vanskelig å få lønnsom. Ifølge Magnus Ericsson i RMG Consulting er kostnadsnivået så høyt at selv forekomster med eksepsjonelt høye metallgehalter kan falle igjennom økonomisk.
Det skriver svenske Bergsmannen, med henvisning til Dagens Industri.
Ericsson har selv erfaring fra prospektering og gruvedrift på Grønland. For rundt 20 år siden var han involvert i det norske selskapet Crew Gold, som drev Nalunaq-gullgruven i perioden 2004–2013.
Forekomsten hadde gjennomsnittlige malmgrader rundt ti ganger høyere enn det som er vanlig i operative gullgruver globalt, men likevel lot prosjektet seg ikke regne hjem økonomisk. I nyere tid har imidlertid britiske Amaroq overtatt eierskapet og gjenåpnet gruven.
Ifølge gruveeksperten er det nettopp kombinasjonen av krevende klima, lang avstand til markeder, sesongavhengig transport og manglende infrastruktur som gjør Grønland til et av verdens mest utfordrende områder for kommersiell gruvedrift – uavhengig av politisk vilje eller mineralforekomstenes kvalitet.
Et annet norsk eksempel er Greenland Ruby, i hovedsak eid av Leonhard Nilsen & Sønner, som driftet en rubingruve sør for hovedstaden Nuuk 2017-2022/2023. Selskapet lyktes aldri i å øke salget av rubiner til et nivå som ga profitabel drift, og krevende arktiske forhold på et avsides og isolert sted bidro utvilsomt til høye driftskostnader.