– Å få fastsatt hvor stor skredfaren er, er et komplisert arbeid, og vi bruker mye tid ute i terrenget for å kartlegge, sier geolog Kari Sletten til tu.no
Kari Sletten er en av til sammen syv forskere som har tilbrakt månedene april, mai og juni i felt for å kartlegge skredfaren rundt bebyggelse i Vestvågøy i Nordland, Valle og Åseral i Agderfylkene, Nesset og Vestnes i Møre og Romsdal og Nord-Aurdal i Oppland.
De har kartlagt løsmasser i dalsidene i de skredutsatte områdene og hvordan de har kommet dit. Det har de gjort ved å undersøke skredbaner, groper eller utglidninger, og hvor langt ut i dalbunnen skredet har havnet.
– Vi registrerer ikke bare hva som er sand, grus og stein, men også hvilke prosesser som har avsatt løsmassene, gjennom for eksempel moreneavsetninger fra isbreene og elvavsetninger fra elvene. Skred går ofte på samme steder som før, så dette er noe av det som er viktig å finne ut av, sier geologen.
Funnene blir plottet inni kvartærgeologiske kart, og så lages det faresonekart og rapporter som er mest mulig forståelig for kommunene.
Les hele saken på tu.no