Vet egentlig geoteknikerne nok om kvikkleire? Har de tilstrekkelig kunnskap om hvor, hvorfor og hvordan klikkleireskred oppstår?
Spørsmålet er opportunt. Leirskred er et hyppig fenomen, og mange av dem har ulykksalige konsekvenser. Bare tilfeldigheter gjør at statistikken ikke ser verre ut enn den er. Kunne noen av de skredene som er forårsaket av menneskelig aktivitet – eller alle – vært unngått?
Det er ikke hverdagskost at menigmann, i dette tilfellet en advokat, kaster seg over geologiske – enn si geotekniske – problemstillinger og retter hard kritikk mot et svært spesialisert fagmiljø.
Med boka KVIKKLEIRE – farlige teorier (Embla forlag ,2021) har Rune Østgård kastet en brannfakkel inn i debatten om hvordan kvikkleireskred oppstår og hva det geotekniske miljøet gjør (og ikke gjør) for å kartlegge og minimalisere skredfaren ved utbygninger.
Forfatteren har interessert seg for temaet siden han i 2009 bistod flere av ofrene etter skredet i Kattmarka utenfor Namsos i (Nord-)Trøndelag. Han har lest utallige rapporter og avhandlinger og satt seg grundig inn i historien bak en mengde skredhendelser landet rundt. Ingen kan beskylde ham for ikke å ha satt seg inn i temaet grundig nok.
Spørsmålet om menigmann (inkludert advokater) er i stand til å forstå kompleksiteten ved leirskred, (uten å besitte teoretisk fagkunnskap, verktøy til å vurdere store datamengder eller erfaring fra felt) henger i luften. Like fullt er det særs viktig at utenforstående trenger inn i et lukket miljø og stiller kritiske spørsmål til fagfolk. Bakteppet er at forståelsen av leirskred og hvorfor de oppstår har stor betydning for samfunnssikkerheten.
Dette er Rune Østgårds fortjeneste. Hans uredde tilnærming er prisverdig. Faren er selvsagt at han blir neglisjert, for ikke å si foraktet, av fagfolk.
Etter en rekke fatale ulykker de senere årene (det gikk i snitt ett stort leirskred per år i perioden 1950-2018, der «stort» er definert som mer enn 50 000m3), hvorav de aller fleste viser seg å være menneskeskapte gjennom landskapsendringer, bør det være selvsagt at fagmiljøet ser seg tjent med å bli kikket i kortene. Østgård trekker spesielt fram Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Multiconsult som begge (iht. forfatteren) har vært sterkt involvert i vurderinger av kvikkleirefaren der det senere har gått skred, men også Rambøll som er sterkt involvert i «skandaleprosjektet» i Moss etter nye funn av kvikkleire.
I dag er det nøyaktig ett år siden at 1,3 millioner m3 masse løsnet i Ask i Gjerdrum kommune og forårsaket ubotelig skade på et lite samfunn. Ekspertutvalget som evaluerte årsaken til skredet trakk to konklusjoner: Den bakenforliggende årsaken («prosesser og tiltak som har svekket stabiliteten») var en kombinasjon av menneskeskapte (graving og fylling) og naturlige (erosjon i bekker og elver) prosesser, mens den utløsende årsaken («den direkte foranledningen til at skredet går») var erosjon i Tistilbekken, foranlediget av store nedbørsmengder høsten 2020 («Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020, NVE, 29.9.2021»).
Østgård gjør det til et poeng å skille mellom geologer og geoteknikere, hvor geoteknikerne – gjennom sin sivilingeniørutdannelse og erfaring – har monopol på å gjennomføre undersøkelser i henhold til «Kvikkleireveilederen», mens geologene – med sin mer generelle geologisk forståelse – holdes utenfor alt arbeid som har å gjøre med forebygging av leirskred i utbyggingssaker der Plan og bygningslovens paragraf 28-1 kommer til anvendelse. Dette forhold finner han kritikkverdig. Her ser han imidlertid bort fra at geologi har mange underdisipliner, som alle er høyst spesialiserte, og at det finnes svært få geologer med spesialkompetanse på leirskred. Jeg skal derimot gi ham rett i at geologisk forståelse kan være overførbar, og at avansert teknologi (programvare så vel som maskinvare) utviklet innenfor andre disipliner – for eksempel olje- og gassektoren – kan gjøre nytte for seg i leirskredproblematikk.
Det blir likevel for enkelt å påstå – som Østgård gjør – at «geoteknikkfaget ikke har deltatt i den samme utviklingen som har skjedd når det gjelder kartlegging og forståelse av de geologiske og geofysiske prosessene». En slik påstand må begrunnes bedre enn hans enkle oppsummering av «hvor det ble av geologene». Dessverre kan påstanden også bidra til at han blir betraktet som ikke oppdatert og useriøs, og slik sett bekrefter at menigmann må holde seg langt borte fra spesialiserte temaer.
I boka gir antydes det på flere steder at geoteknikkmiljøet har interne stridigheter, samt at det også er konflikter mellom «autoriserte» ingeniører og geologer med annen bakgrunn. Det er vanskelig å ta stilling til dette når man kun kan lene seg på Østgårds fortelling. Derfor bør dette tas opp i større bredde av geoteknikkmiljøet selv. Hvis de mener at de ikke har noe å frykte, har de heller ikke noe å være redde for.
Hvis Østgård har rett i sin anklage om at geoteknikkmiljøet besitter et monopol, bør dette ha konsekvenser. Det som gjaldt og kanskje var korrekt for flere tiår siden, trenger ikke være rett oppskrift i dag. Geologifaget har vært under rivende utvikling, ikke minst pga. ny teknologi.
Er det faktisk slik at det norske geoteknikkmiljøet har alvorlige mangler både når det gjelder skredforståelse og hvordan skredfare kan minimaliseres? Jeg vil tro mange geoteknikere reagerer på en slik beskrivelse. I så fall bør de ta til motmæle. Forfatteren er tross alt advokat i rettssaker som angår kvikkleire. Det er all grunn til å ta ham på alvor.
Leirskred er et anliggende for hele storsamfunnet. Boka bør derfor absolutt leses av alle geoteknikere. De samme ingeniørene må også bidra til debatten i det offentlige. Den bebudete NOU (31. mars, 2022) er en utmerket anledning.
HALFDAN CARSTENS
Kvikkleire
Kvikkleire er leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand og blir lettflytende. Hvis marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, vil den momentant kunne gå over fra fast til flytende konsistens ved forstyrrelser eller belastning. Kvikkleire finnes i områder der marine leirer har blitt hevet som følge av landheving etter istiden. Kilde: snl.no
14 kommentarer
Boka skjemmes av mange påstander og dårlig kildegrunnlag. Forfatteren har fått veiledning om geologi og geomodellering fra to personer som tilfeldigvis(?) eier et firma som har som mål å komme inn på markedet der geoteknikerne har «monopol».
Forfatteren er også advokat for interesseorganisasjonen Bedre Byutvikling Moss (BBM) som har som formål å stoppe jernbaneutbyggingen gjennom Moss. De tapte så det sang i tingretten, men har anket saken inn for lagmannsretten.
I avslutningen av boka (før forfatter prøver seg på skjønnlitteratur over 2 sider) kan man lese under overskriften «Veien videre»:
«Jeg startet boka med å referere fra en artikkel der fire geoteknikere spurte seg selv om de forsto godt nok hva kvikkleire var og om de hadde lært nok av tidligere skred. Denne åpenheten gir håp om at mange vil delta i det som kan bli en konstruktiv diskusjon framover.
Det kan hende at noen helst vil vente med å uttale seg til vi har fått det som har skjedd i Moss og Gjerdrum på avstand. En statistikk som sier at det i gjennomsnitt skjer mer enn ett stort kvikkleireskred per år bør være god motivasjon for ikke å vente for lenge»
Som mossing lurer jeg på hvor mye forfatteren vet om hva som har skjedd (og ikke skjedd) i Moss. Uansett svekker det tilliten til boka at han får seg til å nevne Moss i samme åndedrag som Gjerdrum. «Det som har skjedd» i Moss OG Gjerdrum! Østgård blander sine roller som forfatter, hobbygeolog og advokat.
Jeg anbefaler at du sjekker kildehenvisningene som Østgård oppgir på https://www.libertus.no/kvikkleire/kilder.
Mange advokater og ideelle organisasjoner er opptatte av å ivareta kvikkleirerammedes interesser. Det kan gjelde liv og helse i tillegg til store materielle verdier. Mange føler litt mindre ansvar ovenfor oppdragsgiverne til geoteknikkerne. Det er derfor viktig at man foreta egne vurderinger av fakta.
Det er særlig interessant at geoteknikerne selv oppgir at andel kvikkleireras utløst av menneskelig aktivitet har økt fra et snitt på 50% før 2009 til ca 90% i snitt fra 2009 og fram til 2018. Den første norske kvikkleireveileder som åpnet for bygging på kvikkleire ble utgitt i 2007.
I dag anslås at ca 100 000 mennesker bor på kvikkleire og mørketallene er store. I tillegg kommer de som rammes innenfor rasets utløpsområdet.
Meg bekjent bor du innenfor utløpsområdet for den nyoppdagede kvikkleire sone i Moss sentrum med risikoklasse 4, men dessverre mangler geotekniske kompetanse. Til tross for dette mener du, i likhet med L’Heureux at ingen berørte (uten geotekniske kompetanse) skal kunne kritisere kvikkleireveilederen og/eller måten den praktiseres! Er det dette som kalles for fortrengning?
Jeg har både lest boka og sjekket «kildehenvisningene». Jeg kan ikke se at de tre sidene om Moss er basert på noen av de kildene som oppgis. Her er det nok advokatens, og ikke forfatterens, kilder som er grunnlaget. De vil han kanskje ikke avsløre/forhåndsprosedere en knapp måned før BBMs ankesak skal opp i lagmannsretten.
Meg bekjent er ikke L’Heureux nevnt i artikkelen. Meg bekjent er du viden kjent i Moss sentrum (og mange andre steder) for din særegne evne til å tillegge andre meninger de ikke har. Meg bekjent er du også kjent for at du gjennom mer enn 40 år i Moss har kritisert absolutt alle som har gitt uttrykk for at de ikke har grenseløs tillit til din kompetanse på alle mulige (og umulige) fagområder.
Kapitlet i boka om dobbeltspor i Moss ble skrevet før Rune Østgård overtok mossesaken som BBMs advokat. Han skriver i teksten at han brukte offentlig tilgjengelige geotekniske rapporter, beredskapsanalyser og kvalitetssikringsrapportene 1 og 2 som grunnlag for hans omtale av tiltaket som «alle skandalers mor». Hans kilde for dette utsagn var Erik Grønners innlegg i dagens næringsliv 27. mai 2021. I følge Østgård er en sammenligning av områdestabilitetsrapporten før igangsettingsvedtaket i 2016 og NGI rapporten 5 år etter oppstart, sammen med prisstigning med 7,4 milliarder kroner (70%) i løpet av 4 år, mer enn nok til å forsvare dette utsagn. Han påpeker også at de geotekniske «rapportene viser er at de ikke gjør beregninger av om den den økte gravitasjonskraften som massene som fylles opp ved skråningsfoten representerer kan føre til at kvikkleira under støttefyllingene kan kollapse.» Hvis det skjer kan opp til 3000 liv gå tapt og 10000 menneske måtte evakueres i følge Moss kommune.
Når det gjelder min påstand om at både du og L’Heureux helst vil slippe kritikk av geoteknikerne fra ufagkyndige hold innrømmes at dette hører hjemme under L’Heureuxs angrep på Østgårds bok i Teknisk ukeblad og fra tråden under den. De som er interessert kan lese det her: https://www.tu.no/artikler/ngi-slar-tilbake-mot-kvikkleire-kritikken-fullstendig-feil/515860?key=ceKGi5bT
Leserinnlegget i Dagens Næringsliv er en meningsytring fra en tilfeldig innbygger i Moss og ikke en troverdig kilde.
«Hvis det skjer kan opp til 3000 liv gå tapt og 10000 menneske måtte evakueres i følge Moss kommune»
I følge deg. Ikke i følge Moss kommune. Du kan ikke bruke Moss kommune som sannhetsvitne for dine egne konspirasjonsteorier og misforståelser.
«Når det gjelder min påstand om at både du og L’Heureux helst vil slippe kritikk av geoteknikerne fra ufagkyndige hold innrømmes at dette hører hjemme under L’Heureuxs angrep på Østgårds bok i Teknisk ukeblad og fra tråden under den»
Din påstand hører ikke hjemme noe sted.
ØTH er uengig i påstand om at «opp til 3000 liv gå tapt og 10000 menneske måtte evakueres i følge Moss kommune»
Her er tittel over dekningen i Moss avis 17.09.21:
«Over 3000 mossinger i livsfare om det går et stort kvikkleireskred»
Lengre ned står «Opp mot 10.000 evakuerte»
og:
«Som Moss Avis har fortalt fra skredet på Rockwool i 1952 – og som skredet på Gjerdrum i romjula så tragisk viste: Et kvikkleireskred kan skje veldig, veldig fort.
– En 72 timers varsling vil ikke være mulig for den type kvikkleireskred og flodbølger vi modellerer i Moss, heter det i kommunens analyse, som forelå i juli.»
https://www.moss-avis.no/over-3000-mossinger-i-livsfare-om-det-gar-et-stort-kvikkleireskred/s/5-67-1367428
Kanskje du burde lære deg å lese, Jonathan Parker? Det står ingen steder at «opp til 3000 liv kan gå tapt». Dette er din egen tolkning. Avisoverskriften «Over 3000 mossinger i livsfare om det går et stort kvikkleireskred» og ingressen, er avisas tolkning. Det er ingen fra kommunen som har uttalt dette. De som kan lese aviser, vet at man må lese mer enn overskrift og ingress. At 3000 mossinger er i livsfare er ikke det samme som at 3000 liv kan gå tapt.
For 4 dager siden valgte du å avslutte denne «debatten». Jeg hadde mine tvil…
For 2 dager siden advarte du mot dette kommentarfeltet da du skrev følgende i Facebook-gruppa «Bedre Byutvikling Moss»: «De som har svake nerver bør holde seg vekk fra kommentarfeltet. Det virker som om en ikke ukjent Mossing har klikket helt!»
Det kan selvfølgelig ha vært deg selv du mente (vi er begge ikke ukjente Mossinger selv om du er mer kjent enn meg), men jeg tror ikke du har den selvinnsikten…
Jeg er leder av Bedre Byutvikling Moss, og reagerer sterkt mot påstandene til mangeårige SV politiker i Moss, Øyvind Tandberg-Hansen.
Vi ser i gjentatte innlegg i sosiale medier og aviser at han prøver å sverte Bedre Byutvikling Moss og vår advokat Rune Østgård. Måten han omtaler boka og forfatter/ advokat Rune Østgård er kritikkverdig. Han diskuterer overhodet ikke temaet for boka, men kommer med en rekke påstander.
Bedre Byutvikling Moss ønsker ikke å stoppe jernbanebyggingen gjennom byen. Det vi har bedt om er at det utredes et reelt alternativ, der traséen ikke skal gå gjennom kvikkleire faregrad 4, noe som ble tydeliggjort i NGI’s rapport våren 2021. Løsningen, som ble vedtatt i 2016, forhindrer også en god løsning på RV 19 gjennom byen.
Kostnadene for valgt trasé er nå oppe i 17,9 milliarder, og det stopper nok ikke der. En beredskapsanalyse foretatt av kommunen selv, konkluderer med at skred kan gå ut over fra 3000- 10000 mennesker. Dette opplever vi, som veldig alvorlig. Risiko og sårbarhets analysen er ikke blitt oppdatert hverken for Moss Kommune eller Bane Nor på nåværende tidspunkt.
Hvem har så ansvaret for innbyggernes sikkerhet? Tingretten slo helt klart fast at det er Moss Kommune. De peker igjen på Jernbanetilsynet og BaneNor. Så hvem vil påta seg ansvaret, før man går videre med utbyggingen?
Vi gleder oss til å få prøvet saken vår i Lagmannsretten, og håper at vi vinner for innbyggernes skyld. Vi ønsker en god løsning på både jernbane og RV 19 i byen vår.
Jeg prøver ikke å sverte Bedre Byutvikling Moss. Det klarer dere (dessverre) utmerket godt selv. De som håpet på en bedring etter at du overtok som leder etter Jonathan Parker har grunn til å være skuffet.
Jeg beklager avsporingene og personsjikane fra ØTH – bedre kjent som SVs gruppeleder fra Moss. Boka handler om mye mer enn Moss og jeg velger derfor å avslutte her. De som likevel vil teste ut påstanden om at BBM og jeg personlig bare står for negativitet legges ut lenken til:
1. En animasjon av Myraalternative utarbeidet av TB inspirasjon på grunnlag av bane alternativ utviklet av Norsk bane AS og videreutviklet av ARKITEKTteam AS. https://www.youtube.com/watch?v=1-CaYXpkQvs&t=3s
2. Lenken til en mer detaljerte presentasjon av alternativet på BBMs facebookgruppa: https://www.facebook.com/media/set/?set=oa.839365656235718&type=3
3. ARKITEKTteams fbside : som blant annet viser byplanleggingsforslag utarbeidet på frivillig basis: https://www.facebook.com/ARKITEKTteam.ved.siv.arkitekt.Jonathan.Parker
Personsjikane??? Du mener kanskje majestetsfornærmelse? Eller gudsbespottelse? Avsporingene er det faktisk du selv og menigheten din som står for. Jeg kommenterte den delen av boka som handler om Moss.
Du starter enhver debatt med å innta offerrollen, før du trekker deg tilbake til ekkokammeret ditt. Kan du gi meg ett eneste eksempel på at jeg har svertet BBMs advokat? Jeg har kun kommentert deler av boka hans. Dette er vel den femte advokaten dere har hatt? Advokaten som førte saken deres i Moss tingrett fikk høre fra BBMs leder etter tapet at hun hadde hatt «en dårlig dag på jobben» Det må vel kalles sverting?
BBM streamet hele rettssaken her (anbefales ikke for ømtålige seere uten stort popcorn-lager): https://www.facebook.com/groups/273696669469289/posts/1689012447937697/
Du er jo selv politiker (vara til kommunestyret). Det virker som all kritikk av BBM og styreleders oppblåste selvbilde blir sett på som personsjikane og sverting. Hva med din egen sverting og personsjikane? Her er ett eksempel (som ikke gjelder meg):
https://minsak.no/sak/1927
Politikerne i Moss har verdens beste mulighet til å få ‘rødda’ opp i det største befolkningsfientlige samferdselsprosjekt som noen gang har blitt gjennomført i en norsk by. Gi geologene en sjanse, hør hva de har å si til kvikkleireforekomstene i byen..
Når politikerne óg BaneNor kaller geologenes beregninger i Moss for ‘synsing’, vil politikerforakten blomstre enda sterkere.
Her melder sannelig enda et styremedlem i «Bedre Byutvikling Moss» seg på i debatten. Vanligvis holder de seg i sitt eget ekkokammer på Facebook. Wenche Kristiansen (Whk) som ikke bor i Moss engang(!), har likevel bestemte meninger om byen og politikerne Moss. «Det største befolkningsfientlige samferdselsprosjekt som noen gang har blitt gjennomført i en norsk by»?
Jernbaneutbygginga gjennom Moss er i full gang og byen får frigjort store arealer mot sjøen, samtidig som togpendlerne får et bedre tilbud, med hyppigere avganger og bedre punktlighet.
L’Heureux som Parker har nevnt er utdanna geolog og har i tillegg en doktorgrad i geoteknikk. De store konsulentselskapene som Multiconsult og Norconsult har geologer i sitt fagmiljø.