Derfor er Gjerdrum kommune nå siktet, og det er opp til statsadvokaten å avgjøre om det er grunnlag for straff, skriver politiet i en pressemelding. Politiet mener siktelsen følger av naturskadelovens paragraf 20.
Naturskadelovens § 20
Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak.
Politiet har siktet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler. Siktelsen sier derimot ikke at kommunen aktivt har forårsaket noe skred, eller at det har vært feil i utbyggingsplanlegging eller planprosesser.
Som del av etterforskningen har ca. 150 personer avgitt forklaringer, og politiet har innhentet og gjennomgått rundt 55 000 dokumenter. Politiet har samarbeidet med ekspertutvalget som avla sin rapport i september i fjor (geo365.no: «Tistilbekken fikk skylden»).
Advarslene skremte ikke
Siktelsen må sees i lys av at ekspertutvalgets leder, Inge Ryan, i fjor uttalte at «… hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått».
Anders Østensen (Ap), ordfører i Gjerdrum kommune, sier på sin side at «.. hadde vi visst skadeomfanget, så ville vi gjort noe med det». Han oppfatter derfor siktelsen som «uventet og urimelig».
At en katastrofe var fullt mulig, har imidlertid flere gjort oppmerksom på, og da spesielt hydrologen Steinar Myrabø som varslet kommunen om risikoen like etter at utbyggingen kom i gang (nrk.no: «Gjerdrum-varsler støtter politiet»).
I siktelsen viser politiet til at tolv ulike bekymringsmeldinger og varsler som er sendt kommunen gjennom 13 år i perioden fra 2008 til 2020, ga kommunen plikt til å gripe inn og sikre de delene av Tistilbekken der skredet ble utløst («Politiet sikter Gjerdrum kommune»).
At det var fare for kvikkleireskred, bør heller ikke komme som noen overraskelse. På kommunens kart over faresoner på Romerike, er området der skredet gikk klassifisert som høyeste risikoklasse 5 for kvikkleireskred.
Menneskelige feil
Vi kan ikke legge skyld på naturen. Helt siden siste istid har historien vist oss at kvikkleire er ustabil. Skred kan gå nærmest hvor som helst der marin leire ligger i undergrunnen. Kart over både førhistoriske og historiske skred viser dette helt tydelig.
Menneskelige inngrep i naturen har gjort leirskred enda mer vanlig, og gjennom å bygge veier, boliger og industri settes menneskeliv i fare. Tallrike små og store ulykker taler et tydelig språk og kan ikke bortforklares. Like fullt fortsetter vi å bygge infrastruktur i skredutsatte områder.
Vi har tidligere argumentert for at det aldri skulle vært bygget boliger i Gjerdrum (geo365.no: «Nedbygging av matjorda koster liv»). Men med god hjelp av landets geotekniske ekspertise, har kommuneadministrasjonen gått foran og lagt til rette for utbygging. Både utbyggere og innflytterne har blitt lurt i den tro at området var sikkert. Det er ikke nødvendig med noe ekspertutvalg for å godta denne konklusjonen.
Riktig med siktelse
Det er ikke vårt anliggende å ta stilling til om kommunen er strafferettslig ansvarlig. Men når den beviselig gjennom en årrekke har vist en likegyldig holdning til faren for naturskader, er det helt på sin plass at det blir tatt ut tiltale. Vi ser frem til statsadvokatens avgjørelse.
Les også på nrk.no/ytring: «Aldri mer hus på kvikkleire«