Høy temperatur om gruveindustrien

Første etappe

Bakgrunnen er et innlegg i NORDNORSK DEBATT (Naturressurser og mineraler bidrar til det grønne skiftet) den 6. juli der fylkesrådene næring i Nordland og Troms/Finnmark, Karin Eriksen og Linda Helén Haukeland, der de skriver at mineralnæringen er avgjørende for at vi skal forvalte vår natur og naturressurser på en bærekraftig måte for å oppnå FNs bærekraftsmål om å redusere klimagasser med 40-50% innen 2030.

I nordområdene har vi ressurser til kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Vi har velutviklet prosessindustri, grønn energiproduksjon og teknologiutvikling i verdensklasse. Vi er også verdensledende på seriøst arbeidsliv. Vi kan bidra til et grønt skifte i det store bildet, samtidig som vi bidrar til å gjøre selve næringen mer moderne og uten varige fotavtrykk. Videre er vi opptatt av at lokalsamfunnene – der verdien skapes – skal få en større andel av verdiskapningen for å skape gode og attraktive lokalsamfunn.

De to fylkesrådene forteller videre at Fylkeskommunene, med basis i Nord-Norges naturgitte fortrinn (mineralressurser, vannkraft og eksisterende prosessindustri) har utarbeidet en mineralstrategi i og for Nord-Norge, der visjonen er å utvikle en bærekraftig mineralindustri i landsdelen, for å oppnå FNs bærekraftsmål og gi et bidrag til det grønne skiftet.

Vi mener at dersom vi gjennomfører en løsningsorientert og nytenkende næringspolitikk kan mineralnæringen oppnå samme internasjonale status som norsk prosess-industri og olje-/gassindustri: Teknologisk ledende, nytenkende, miljøeffektiv og bærekraftig.

Eriksen og Haukeland avslutter sitt innlegg med å be om at «det må sikres nødvendige og legitime kapitalressurser til utvikling av næringen, gjerne gjennom statlig finansiering, og en respektfull metodikk som gir et raskere tidsforløp fra en har funnet mineralforekomster til utvinning av forekomstene».

Andre etappe

Svein Lund, leder av Naturvernforbundet i Ávjovárri, reagerer sterkt på innlegget og svarer sarkastisk med et innlegg den 9. juli («Verdensledende fylkesråder i nord!»).

Han mener innlegget «er så overspent og overstadig i ordbruken at det nærmest inviterer til harselas. Men for dem som opplever baksidene ved gruvedrifta er dette dessverre svært alvorlig. Når underskriverne skriver som fylkesråder, må dette oppfattes som at de her representerer fylkestinga i Nord-Norge. Det gjør de helt ukritisk med en argumentasjon og et ordvalg som er til forveksling likt propagandaen fra gruvebedriftenes organisasjon Norsk Bergindustri.

Lunds bakgrunn for ytringen er hans historiske innsikt som er formidlet gjennom flere bøker («Gull, gråstein og grums») og tilgjengelig på http://gruve.info/, og i sitt debattinnlegg trekker han frem en rekke eksempler der han mener gruveindustrien har feilet i forhold til miljø og mennesker.

geo365.no: «En kritisk stemme«

«Forfatteren er faktisk litt tannløs i forhold til de 2 forrige bøkene. Slik sett er vi litt skuffet. Men konklusjonen står seg: Boka bør leses av bergindustriens representanter.»

Tredje etappe

I sitt svarinnlegg 13. juli er generalskretær Anita Hall i Norsk Bergindustri krass i ordbruken («Gruveindustrien – høyteknologiske bedrifter med bærekraftfokus«). Hun innleder med å skrive at «Det er trist at debatten rundt gruveindustrien blir farget av kunnskapsløse aktører som ødelegger ordskiftet med udokumenterte påstander, bevisst feilinformasjon og andre usannheter», og «Det eneste Lund oppnår er å demonstrere sin egen kunnskapsløshet om bransjen, herunder moderne bergindustri og ny teknologi».

Dessverre benytter hun ikke anledningen til å imøtegå, eller be om presisering av påstandene fra Lund. Det hadde vært på plass med all den kunnskapen vi nå har om norsk bergindustri generelt og deponering spesielt. Hvis Hall mener han kommer med feilaktige påstander, må de tilbakevises, og ikke få anledning til å yngle.

Det er også med stor forundring vi leser om Norsk Bergindustris såkalte «propaganda». Lund skriver «Garantien deres for bærekraft og sameksistens er noe som kalles Towards Sustainable Mining, og som nok de færreste har hørt om.». Han fremstiller TSM feilaktig som et «sertifiseringsalternativ». Han frembringer også noen påstander om Mining Association of Canada og Canadiske myndigheter som er ren løgn! I dette innlegget må vi dessverre avstå fra å rette opp alle Lunds feilaktige påstander om gruvebedrifter, Norsk Bergindustri, MAC og TSM.

Hall avslutter med å fremholde at de bedriftene Norsk Bergindustri betjener i dag  «er moderne, høyteknologiske virksomheter med høy grad av miljøbevissthet. Heldigvis er de fleste klar over dette og debatten rundt bergindustrien utvikler seg også mot et mer faglig og dokumentert innhold. Fremover vil det tjene debatten hvis vi evner å holde oss til fakta, så kan vi leve med faglig uenighet. Lund har åpenbart en lang vei å gå».

Fjerde etappe

Svein Lund responderer den 15. juli («Norsk Bergindustri: Tommer tønner ramler mest«) og skriver ironisk at «I de ganske mange år som undertegna har deltatt i offentlig debatt i forskjellige medier, bl.a. om gruvespørsmål, har jeg til dags dato aldri klart å bli utsatt for en slik anerkjennelse, som den som jeg er beæra med fra Norsk Bergindustris generalsekretær Anita Hall».

Vedrørende påstått «kunnskapsløshet» svarer han dette: «Etter å ha besøkt en stor del av Norgens gruvebedrifter, og skrevet 4 bøker om gruver, vil jeg faktisk tillate meg å påstå jeg kjenner næringen rimelig bra, og det jeg har sett stemmer i svært liten grad med dette glansbildet».

Hall hevder jeg “frembringer også noen påstander om Mining Association of Canada og Canadiske myndigheter som er ren løgn!” Hvilke påstander nevner hun ikke. At canadiske myndigheter og MAC arbeider for å redusere miljøkrav til gruver rundt omkring i verden er ettertrykkelig bevist bl.a. i boka Imperial Canada Inc. av to canadiske forskere. Hovedtrekk fra denne boka er gjengitt i mi bok Gull, gråstein og grums 4, som både Hall og andre kan lese på http://gruve.info.

Svein Lund er med på å diskutere fakta, men «men da bør Hall komme med noe mer konkret enn bare tom utskjelling».

Femte etappe

Det gjenstår å se om debatten er avsluttet i denne omgang, men foreløpig trekker vi den konklusjon at den så langt har vært usaklig og langt fra tjener den norske mineralnæringen.