Hvordan vil en gruve i dyphavet se ut og hvilke maskiner og teknologier skal brukes for å knuse den verdifulle malmen og føre den til et produksjonsskip?
Dette er blant spørsmålene PhD-stipendiat Raoul Schmitt ved Institutt for geovitenskap ved NTNU forsøker å finne svar på.
– Mitt arbeid er ment å være et verktøy som kan hjelpe industrien og relevante myndigheter med å ta de riktige teknologiske valgene for gruvesystemer og maskiner, forteller han.
Den økonomiske blokkmodellen, som allerede er ferdigstilt, kartlegger en teoretisk forekomst basert på blant annet batymetriske data og antatte metallverdier.
Modellen viser at maskiner må kunne operere i bratt terreng – ofte med helninger over 50 grader – for å utnytte ressursene effektivt. Dette stiller spesielle krav til teknologi som skiller seg fra tradisjonell landbasert gruvedrift.
På global basis er det allerede utviklet mange marine gruvemaskiner på konseptstadiet.
– Jeg har registrert at mange av maskinene har mange likheter. For eksempel ser de fleste konsepter ut til å basere seg på at maskinene skal være beltegående.
Schmitt tror ikke nødvendigvis dette er den rette løsningen for utnyttelse av skorpeforekomster, av hensyn til den krevende topografien i norske dyphavsområder.
Kanskje vil en maskin som kan flyte i vannsøylen, som en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV), være bedre egnet? Eller en maskin som kan krype og assisteres av en vinsj? Det må også spesifiseres hvordan malmen skal brytes. Skal skorpene knuses opp i små biter, eller kan de høvles av fjellet?
Kanskje er det ikke bare maskinene, men også terrenget som bør designes? Stipendiaten har hentet inspirasjon fra dagbrudd på land i idémyldringen:
– Jeg har blant annet diskutert med mine veiledere om det å tilpasse terrenget, altså å skjære steg eller benker inn i fjellet, kan gjøre det lettere for maskinene å operere langs bratte helninger, påpeker Schmitt.
Arbeidet hans indikerer også at lønnsomheten ved utvinning av skorpeforekomster i dyphavet kan avhenge av evnen til å prosessere sjeldne jordartsmetaller (REE), som kan utgjøre nærmere halvparten av verdien i forekomstene.
Les hele saken på geoforskning.no: Utvikler gruveløsninger for dyphavsmineraler