NGUs seismikkprogram i Andfjorden på innsiden av Andøya i Nordland har fått mer oppmerksomhet enn statsinstitusjonen liker. Fiskere og naturvernorganisasjoner beskylder geologene for å legge til rette for oljeleting i et område som ikke er åpnet for slik aktivitet. De protesterer derfor heftig og vil at Kystverket skal trekke tilbake sin tillatelse.
I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det slett ikke riktig at det nå gjøres forberedelser til oljeleting. Vi snakker i stedet om et forskningsprogram med helt andre formål.
- Først og fremst dreier det seg om å utvikle nye metoder for å være i stand til å kartlegge dypforvitrede bergarter (saprolitt) der grunnfjellet er dekket med sedimentære bergarter, forteller Marco Brønner, forsker ved NGU.
Det er først de senere årene at geologene har blitt klar over omfanget av dypforvitring i Norge (GEO 01/2011; «Forvitret grunnfjell)». Dypforvitrede bergarter (saprolitt) har blitt påvist flere steder på land, noen steder flatedekkende, men for det meste nede i sprekker og forkastninger. Også på sokkelen har det blitt påvist dypforvitrede, krystallinske bergarter. Der ligger de under mesozoiske, sedimentære bergarter. På Utsirahøyden er saprolitt kjent som reservoar for olje- og gassfelt (GEO 08/2011; «Reservoaranalog inne i skauen»).
© NGU
- Dette er forklaringen på at flere oljeselskaper sammen med Oljedirektoratet er med på å betale kostnadene for det planlagte seismikkprogrammet i september. Selskapenes primære ønske er å få mer kunnskap om hvordan det er mulig å påvise slike reservoarer ved hjelp av geofysiske metoder. Men dette er kunnskap som også er viktig for planlegging av moderne infrastruktur, som tunneler og fjellanlegg, påpeker Brønner.
- Det er nødvendig å presisere at det seismiske programmet ikke er designet for å kartlegge mulige prospekter i Andfjorden. I så fall måtte det ha blitt samlet inn mye mer data over et mye lengre tidsrom og med et helt annet utstyr, legger forskeren til.
Brønner forteller at dypforvitrede, prekambriske bergarter har blitt gravd frem under mesozoiske bergarter ved Ramså på østsiden av Andøya. Det spørsmålet forskerne stiller seg er om hvor stor utbredelsen av saprolitt er i dette området. Derfor ble det i fjor høst og i vinter, i samarbeid med professor Tor Arne Johansen og kolleger fra Universitet i Bergen, skudd 27 km med seismikk på land.
Det er dette programmet som nå skal utvides til også å omfatte fjorden utenfor Andøya. Hensikten er selvsagt å få en god korrelasjon fra land og ut i fjorden.
- Det andre formålet ved dette programmet er å få kunnskap om hvordan saprolitt opptrer i det norske landskapet, både på land og under vann.
- Vi trenger å lære mer om dette fenomenet. For selv om det er kjent, er det langt fra fullt ut forstått, påpeker Marco Brønner.
NGU vil bruke Havforskningsinstituttets Håkon Mosby for å samle inn 8 linjer på til sammen 135 km i løpet av ca. 15 timer i tiden 19.-23. september. Det vil ikke bli profilert på vanndyp grunnere enn ca. 30 meter. Kun én av linjene vil gå over hele Andfjorden.
Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i 2015.
Foto: Odleiv Olesen