Dei siste fem åra har overvåkinga av Mannen vist til dels store rørsler i Veslemannen i periodar med mykje nedbør. Bebuarane under fjellet har vore evakuert fleire gonger, og Raumabanen har også vore stengd i perioodar, skriver ngu.no.
Forskarane kjenner ikkje til store fjellskred frå nyere tid i Romsdalen, men etter fleire sesongar på feltarbeid i området har dei funne restar av fleire gamle skred i dalen enn forventa.
Tre fjellskred ramla ned frå Mannen mot slutten av siste istid.
For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred, syner kartleggjinga.
Samtidig er fjellet fråvrista ein gamal løyndom dei siste åra: Kjemiske analyser og berekningar av minerala syner at gneisen som Mannen er bygd opp av, vart danna på 30 kilometers djup i jordskorpa i ein temperatur på over 800 °C.
To perioder med skred
Les også GEO 07/2018: «Fjellskred gjennom 12 000 år» der Paula Hilger, stipendiat ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), forteller om funnene av en rekke skred under Mannen.
– Dateringene våre viser at det under Mannen har vært to perioder med store skred etter at iskappen over landet smeltet ned. Den første var rett etter at isen forsvant, for mellom 12 000 og 10 000 år siden, mens den andre var for omtrent 5000 år siden, forteller Hilger.
At det har vært mange fjellskred rett etter istiden er godt kjent fra før, men dette er første gangen noen har presentert gode dateringer fra fjellskred for ca. 5000 år siden.
– Vi har funnet et mønster, og det var nettopp det vi hadde håpet på, supplerer Hermanns, skredspesialist med erfaring fra både Alpene i Europa og Andesfjellene i Sør-Amerika, foruten tilsynelatende vertikale, norske dalsider.
Hilger presiserer at det selvsagt er en del usikkerhet i dateringene, men de gir likevel all grunn til å tro at vi kan snakke om to distinkte perioder. Usikkerheten i målingene betyr imidlertid at det ikke er mulig å si at skredene skjedde innenfor et kort tidsrom på noen få år. Vi snakker her om pluss/minus hundre år for hver enkelt datering.
Svarene, eller mulige svar, har nylig blitt publisert i tidsskriftet The Holocene, med Paula Hilger som førsteforfatter. Artikkelen er et bidrag til doktorgradsarbeidet som avsluttes med disputas i høst.
Skyldes klimaendringer
– Tidligere studier fra både Norge og Skottland viser at store skred skjer innenfor de første to tusen årene etter nedsmeltingen, og avlastning – frigjøring av spenninger som følge av at vekten av isen forsvinner – er den forklaringen som vi forholder oss til. Våre data i Romsdalen tilsier ikke noe annet. Vi kan likevel ikke utelukke at isostatiske justeringer, som følge av at isen forsvant, har gitt opphav til jordskjelv som igjen har utløst skred. Jeg mener likevel det er veldig usannsynlig, sier Hilger.
– Lenge etter at isen forsvant, for den yngste perioden med aktivitet, må vi imidlertid anta at de største skredene skyldes annet enn avlastning. Høyere temperaturer og mer nedbør kan ha som konsekvensen at permafrosten forsvinner og gjør fjellet ustabilt. Hypotesen understøttes av at det sannsynligvis ikke kom skred så lenge det var permafrost i fjellene, ganske enkelt fordi frossent vann binder fjellet sammen, forklarer Hilger.