– Potensialet for grunnvarme i Norge er høyt. Vi kan dekke alt kjøle- og varmebehov med det. Vi har beregnet at vi kan erstatte tilsvarende 33 TWh med strøm med grunnvarme.
Det sier Randi Kalskin Ramstad, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU til nrk.no.
33 TWh tilsvarer 20 prosent av norsk kraftproduksjon.
Ramstad, som også er rådgiver ved Asplan Viak, mener varmen under føttene våre har vært lite utnyttet fordi vi har hatt for lave strømpriser i Norge.
Forholdene i Norge ligger ikke til rette for kraftproduksjon basert på geotermisk energi. Den enkle årsaken er at tilstrekkelig høy varme ligger svært dypt under fastlandet – den geotermiske gradienten er lav sammenliknet med mange andre land på kontinentet og Island.
Geoforskning.no: Går dypere og varmere
Utnyttelse av grunn geotermisk varme er imidlertid fullt mulig – og lønnsomt – i Norge. Denne varmen benyttes til oppvarming i de kjølige månedene i året, og kan videre brukes til kjølebehov om sommeren.
I Norge finnes det noen få, større prosjekter knyttet til utnyttelse av geotermisk varme, blant annet ved flere av landets største sykehus og en rekke kjøpesentre, næringsbygg og skoler.
De dypeste geotermiske brønnene er ved Gardermoen lufthavn der to 1 500 meter dype brønner bidrar med å holde rusegropa isfri gjennom vinteren.
Totalt finnes det om lag 60 000 registrerte geotermiske varmepumpeanlegg i Norge, de fleste tilknyttet eneboliger.
Geoforskning.no: Med grunnen som energikilde (og -lager)
Mange av de små og større anleggene i Norge har også mulighet til å hente opp varme om vinteren og kulde om sommeren. Grunnen kan brukes som en «termos».
Ramstad forteller videre til nrk.no at det norske grunnfjellet består av granitt og gneis, som er perfekte til å lagre varme på gjennom et geotermoskonsept.
Ett slikt konsept som nylig ble realisert, ligger under Fjell skole i Drammen. Geotermosen består av 100 seriekoblede grunne brønner med en dybde på 50 meter som er organisert i en sirkel med en diameter på 40 meter.
Om sommeren blir «termosen» tilført varme fra 1 000 m2 solceller som er koblet til en CO2-varmepumpe, samt mindre mengder energi fra solfangere, tørrkjølere og fra kjøling av bygg.
Til tross for noe forventet varmetap, skal geotermosen være i stand til å levere hele byggets varmebehov i vinterhalvåret (350 MWh).
Et liknende konsept har også blitt foreslått på Svalbard.
– Hvis vi varmer opp husene uten bruk av strøm kan vi bruke strømmen til noe annet. Vi kan lade biler og ferger, eller bruke den på industri. Vi slipper å bygge ut kraft, både vind og vannkraft, fortsetter Ramstad til nrk.no.
Ingrid Helene Magnussen, senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sier i samme sak at NVE er positive til økt bruk av grunnvarme, men påpeker at det realistiske potensialet er lavere enn det teoretiske av tekniske årsaker i tillegg til at det er kostbart.
Ruben Mjelde Oddekalv i Norges Miljøvernforbund sier til nrk.no at de er «veldig for dette, og ser ingen store motargumenter». Oddekalv anerkjenner at investeringene i et anlegg med brønn og varmepumpe kan være dyrt, men påpeker at det finnes flere støtteordninger som folk kan benytte seg av.
I helårsutgaven av GEO 2022 som utgis i slutten av januar, kan du blant annet lese om hvordan det norske selskapet Geothermal Energy Nordic (GTML) vil bidra til å øke utnyttelsen av norsk grunnvarme.
Med teknologi og kompetanse fra olje- og gassbransjen, har selskapet satt seg fore å bore dype og mer effektive brønner.
Bestill ditt eksemplar av GEO 2022 her