Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Industri uten framtid
    Bergindustri

    Industri uten framtid

    By Halfdan Carstensmars 21, 2017
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Langt inne i den seige dødskampen sparket reinsdyrbukken i den grønne mosen. Under skinte kobbermalmen som det reneste gull. Det var begynnelsen på Røros Kobberverk.

    Gruvedriften på Røros ble nedlagt i 1977. Da hadde det blitt drevet på såkalte VMS-forekomster i 333 år. Lite visste man den gangen om at det drøyt 30 år senere skulle startes produksjon på den samme type avsetninger i dyphavene. Alle de viktigste sulfidmalmene i Norge er VMS-forekomster (se omfattende artikkel i GEO 04/2000, side 28-34). De ble utfelt på havbunnen som store linse- elle lagformede avsetninger av jernsulfider (mest svovelkis) , kobberkis, sinkblende og blyglans. Foto: Halfdan Carstens

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Tilsvarende anekdoter blir fortalt fra andre malmfunn. Riktigheten av dem skal vi ikke ta stilling til. Men de er morsomme, og vi liker å tro at tilfeldighetene rådet.
    Men det var heller ikke geologer som fant malmen som la grunnlaget for de første norske gruvene.
    De første funnene av malm ble i stedet gjort av bønder som vandret i fjellet eller av profesjonelle skjerpere. De siste var på jakt etter blinkende mineraler som i beste fall inneholdt gull, sølv, kobber eller andre metaller. Geologene entret «banen» lenge etter at de første metallforekomstene var påvist og gruvedriften kommet i gang. Begrepet geolog, eller geologi, eksiterte faktisk ikke i den tidlige norske gruveæraen.
    Mye har endret seg siden sølvfunnet på Kongsberg for snart 400 år siden. Men det er (veldig) lenge mellom at vi i dag blir presentert for nye funn som er store nok til å starte gruvedrift. Per i dag har vi faktisk bare 2 metallgruver i drift (hvis vi regner med Titania i Rogaland, den andre er Rana Gruber). Det er for tiden heller ikke mange prosjekter – om noen – som nærmer seg realisering. Unntakene er det som skjer i Naustdal og Repparfjord. Mangelen på prosjekter skyldes i all hovedsak at ingen har vært i stand til å påvise nye forekomster som er store nok.
    Med den bakgrunnen er det fristende å påstå at norsk mineralindustri – den delen som dreier seg om metaller – ikke går noen lys framtid i møte. For i tillegg til at det tar lang tid å gjøre et funn, som i beste fall viser seg å være kommersielt etter flerfoldige år med geologiske og geofysiske undersøkelser, tar det svært (!) lang tid å få de nødvendige tillatelsene. Prosjektene i Naustdal (rutil) og Kvalsund (kobber) viser dette med all tydelighet.
    Det er mange tapere her: Distriktene som ikke får arbeidsplasser og inntekter, de norske og europeiske storsamfunnene som i enda større grad blir avhengig av å importere mineraler fra fjerne deler av verden, og ikke minst mister det norske samfunnet muligheten til å utvikle nye produkter og tjenester basert på egne råstoffer og egen bergverksindustri. Slik Sverige og Finland har lyktes med. Og Norge. Men da for oljeindustrien.
    Norge er så visst ikke et foregangsland når det gjelder å finne og utvikle mineralforekomster. Nå må noen ta ansvar for at vi går inn i framtiden med rett kurs. Det dreier seg om hva vi i Norge skal leve av «når oljen tar slutt».

    Related Posts

    Tar over «egen» gruve

    november 19, 2025

    Mer slagkraft for bergindustrien

    november 12, 2025

    Vant i rettssak – driften fortsetter

    november 11, 2025
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Utforskning i ukjent farvann
    Nov 26, 2025

    Utforskning i ukjent farvann

    Fant ukjent oppkomme av gass
    Nov 24, 2025

    Fant ukjent oppkomme av gass

    Creating an NCS seismic expert
    Nov 20, 2025

    Creating an NCS seismic expert

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 
    Nov 18, 2025

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 

    Fra skred til jordskjelv
    Nov 13, 2025

    Fra skred til jordskjelv

    Why P10/P90 prospect ratios are meaningless without involving the geology
    Nov 27, 2025

    Why P10/P90 prospect ratios are meaningless without involving the geology

    Geoscience & marine life: Sustainably coexisting
    Nov 26, 2025

    Geoscience & marine life: Sustainably coexisting

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction
    Nov 25, 2025

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?
    Nov 24, 2025

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?

    A sense of urgency
    Nov 22, 2025

    A sense of urgency

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.