Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Ingen lønnsom geskjeft
    Bergindustri

    Ingen lønnsom geskjeft

    By Halfdan Carstensdesember 30, 2014
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det hjalp ikke at steinen er vakker. God og lønnsom drift var vanskelig, og til dels umulig, på grunn av at steinen er gjennomsatt av sprekker.
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Kambro-silurlagrekken på Hadeland består av flere lag med kalkstein som enkelte steder har blitt omvandlet til marmor.

    – Det finnes en rekke kalkstein og marmorbrudd på Hadeland som har blitt drevet gjennom flere århundrer. Først og fremst var dette rene uttak av blokkstein, slik som steinblokker av den siluriske Pentameruskalken til Søsterkirkene og St. Petrikirken på Gran. Men kalksteinen også var viktig som grunnmateriale for mørtelproduksjon, forklarer Ragnar Knarud, geolog med lokalkunnskap om både geologi og kultur.

    – Marmoren fra Buhammeren er opprinnelig en sen-ordovicisk kalkstein (Gagnumformasjonen) som ble utsatt for kontaktmetamorfose i perm. På Hadeland er det flere permiske vulkanplugger, der Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammeren med Kjeksustoppen (disse to siste betegnes som en dobbeltvulkan) er de mest kjente. Det er imidlertid bare på østsiden av Buhammeren at vi finner marmor der både tilstedeværelse av kalkstein og riktig nærhet til gabbrointrusjonen for kontaktmetamorfose er oppfylt, opplyser Knarud.

    På Wien ved Buhammeren var det i første halvdel av 1900-tallet flere forsøk på drift i marmorbruddet. Aktiv drift var det likevel bare i én periode.

    Drøyt 15 år etter at det for første gang ble startet drift på larvikitt (1884), fant en lokal entusiast og amatørgeolog på Hadeland marmor på egen grunn. Brytningen kom raskt i gang, men blokkene var ikke egnet for salg. De ble i stedet brukt som grunnmur i et nytt grisehus. Det første forsøket var derfor mislykket.

    Marmor fra Buhammeren er brukt i alteret i Nikolaikirken på Granavollen. Vi ser den går i både blått og brunt. Marmoren er også brukt på store bygg i Oslo og i Norges Banks bygning på Gjøvik, og var lenge populær på kontinentet. Foto: Halfdan Carstens
    Marmor fra Buhammeren er brukt i alteret i Nikolaikirken på Granavollen. Vi ser den går i både blått og brunt. Marmoren er også brukt på store bygg i Oslo og i Norges Banks bygning på Gjøvik, og var lenge populær på kontinentet.
    Foto: Halfdan Carstens

    Neste forsøk, 30 år senere, var mer gagnlig. Eksperter fra et steinhuggerfirma ble trukket inn, og ved hjelp av moderne teknikker lyktes det å ta ut marmorblokker uten sprekker. Lønnsomheten var likevel dårlig fordi blokkene sprakk opp senere, da de skulle bearbeides. Årsaken var sannsynligvis at marmoren lå i dagen og derfor var utsatt for store temperatursvingninger. Driften ble derfor gitt opp.

    Det Ankerske Marmorselskap, med erfaring fra drift på Fauskemarmor, var neste aktør i Buhammeren. Igjen ble ny teknikk innført. Denne gang ble marmoren skåret ut med en wire. Tolv mann jobbet i bruddet, og ni av dem gikk skift, døgnet rundt. Vinterstid var det ikke drift. Blokker som veide fra ett til ti tonn ble transportert med lastebil til Gran stasjon for omlasting til tog, og deretter med båt fra Oslo til kunder i Nederland og Tyskland. Men også denne gang ble driften lite lønnsom, og virksomheten ble avviklet før 1940, etter 12-14 års driftstid.

    Paradoksalt nok var imidlertid marmoren fra Hadeland, med blå og brun sjattering, svært populær, og derfor ble det gjort enda et forsøk på å bryte steinen, denne gang i 1967. Men svinnet ble alt for stort pga. oppsprekking, så lønnsom virksomhet forble en umulighet.

    – Det brytes også stein fra dette området i dag, men nå benyttes steinen som pukk i tilsetninger til mobile asfaltanlegg. Det er ikke bare mat fra Hadeland som er kortreist, også steinen i asfalten er det, påpeker Ragnar Knarud.

    711x474_Steinbruddet

    Related Posts

    Nussir og Sulitjelma får ny eier

    november 6, 2026

    Et konkret skritt mot produksjon

    november 4, 2026

    Mineralprosjekter må gå raskere. Men hvordan?

    november 2, 2026
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Steinsprang i Longyearbyen registrert med fiberoptisk teknologi
    Nov 17, 2026

    Steinsprang i Longyearbyen registrert med fiberoptisk teknologi

    Skred i Kvam registrert i Sverige
    Nov 13, 2026

    Skred i Kvam registrert i Sverige

    Norske fjorder, sølv og marmor får internasjonal anerkjennelse
    Nov 10, 2026

    Norske fjorder, sølv og marmor får internasjonal anerkjennelse

    Searching seismic at scale
    Nov 06, 2026

    Searching seismic at scale

    Fra geologifamilie til arktisk forskningskraft
    Nov 03, 2026

    Fra geologifamilie til arktisk forskningskraft

    A tale of a cave or how much in-place volume you might be missing
    Nov 19, 2026

    A tale of a cave or how much in-place volume you might be missing

    Polymetallic nodule discovery onshore Peru
    Nov 18, 2026

    Polymetallic nodule discovery onshore Peru

    A jump in the deep
    Nov 17, 2026

    A jump in the deep

    It boils down to connectivity
    Nov 16, 2026

    It boils down to connectivity

    Technology is not the bottleneck anymore
    Nov 16, 2026

    Technology is not the bottleneck anymore

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.