Ingjerds greie

– Hårfargeprodukter, tannkrem, pc’er og papir – det er stein i nesten alt vi bruker av dagligdags produkter, sier Ingjerd Olden begeistret.

Sprudler

Det er gått et drøyt år siden den nyutdannede ressursgeologen tok sitt første overblikk over bruddet til Brønnøy Kalk i Nordland. Det var her hun havnet etter å ha valgt geologi som levebrød. I løpet av året har ikke begeistringen over faget avtatt. Tvert imot. Når Ingjerd snakker om kalkspatmarmor, kalkkvaliteter og kartlegging av berggrunnen, er det med ekte entusiasme som sprudler ut gjennom øyne, armer og det gode smilet.

Like begeistret var hun ikke da hun ankom Brønnøy midt i fellesferien i fjor. Dagbruddet ved Hommelstø, en halv times kjøring inn i landet fra Brønnøysund, var øde og forlatt. Da hun åpnet verandadøra i det nye hjemmet sitt ved bruddet, var alt hun så to velvoksne elger som diltet forbi. – Hva har jeg gjort? tenkte Ingjerd, og lengtet tilbake til den trygge og gode studenttilværelsen ved NTNU.

Lengselen satt ikke i lenge. Få dager senere var hun i full gang med å gjøre seg kjent med området og nye arbeidskolleger, og hun begynte å like det nye livet.

Utdannet, men ikke utlært

– Jeg ble tatt veldig godt imot og har stortrivdes siden, sier Ingjerd som er én av 45 som jobber i bruddet. Som ansatt i morselskapet Hustadkalk har hun arbeidsplassen sin i anlegget i Brønnøy. Hun legger ikke skjul på at læringskurven har vært bratt.

– Da jeg var ferdig med hovedoppgaven innen berggrunnsgeologi og kjemisk analyse, følte jeg meg mer enn klar for å bidra med den fagkunnskapen studiene hadde gitt meg. Men møtet med arbeidslivet innebar på mange måter å starte på nytt. Ferdig utdannet betyr slett ikke ferdig utlært, sier 28-åringen, som likevel raskt fikk de nye puslespillbrikkene til å passe inn i bildet.

– Jeg hadde lite erfaring med dagbrudd og arbeidsmaskiner. Likevel merket jeg at jeg fikk respekt for det jeg kunne bidra med helt fra starten av, og jeg fant fort ut at kaffe og spørsmål er gode nøkler til ny kunnskap. En av de første oppgavene jeg fikk var å lage en pumpeplan. Det var vel ikke akkurat kjerneområdet mitt, humrer Ingjerd, som ikke ante hva verken pumpe eller pumpeplan var. Hun lærte imidlertid raskt nødvendigheten av å pumpe ut regnvann og tilsig fra grunnen rundt bruddet, og at bruken og utnyttelsen av pumpene må planlegges.

Ingjerd berømmer arbeidskollegene som aldri blir lei av henne og som øser av humor og kunnskap. Særlig pris setter hun på skiftlederne som sørger for at virksomheten når kvalitetskravene på to millioner tonn med kalk som årlig går til papirindustrien via Hustadmarmor AS. Hun vet hvor viktig det er å ha et godt samarbeid med dem.

Mikser kvalitet

Kravene til høy og jevn kvalitet medfører at råstoffet må tas fra forskjellige deler av bruddet, og så mikses til riktig blanding i henhold til papirindustriens strenge krav. Dette krever kartlegging, prøvetaking, analyse og planlegging av uttaket, slik at kvalitetskravet oppnås samtidig som ressursene utnyttes på best mulig måte. Ifølge Ingjerd har de aldri problemer med å nå kravene.

– Det er fordi vi sitter på en geologisk ressurs med svært god kvalitet.

– De ansatte i bruddet har lang erfaring og stor lokalkunnskap som benyttes til å planlegge salvene for å oppnå den kvaliteten vi må levere. Min jobb som geolog er å ta prøver og gjøre analyser for å kunne planlegge driften på lengre sikt. Når maskinførerne vet hvor mye de skal ta ut fra de forskjellige områdene, gir det enda jevnere kvalitet og mer effektiv drift. Men jeg hadde aldri greid det uten den erfaringen som kollegaene mine har. De har svært god oversikt over bruddet, samtidig som de tenker praktisk på utnyttelsen av maskinene og vaktene. Jeg tenker ressursbruk og kalkmiks. Det gir et supert resultat, smiler geologen.

Godt liv

Når Ingjerd ikke tar berggrunnsprøver, setter opp planer for hvor mye kalk som skal tas fra hvilke områder til enhver tid, eller går rundt i bruddet for å stille enda flere spørsmål, hender det hun setter kanoen på vannet utenfor området til dagbruddet. Idet hun lar åra treffe vannet og ser ringene bre seg på speilflaten, sukker hun og tenker at livet som geolog så avgjort kunne vært verre. Samtidig vet hun at padleturen i den nordnorske naturen er en viktig del av jobben hennes.

I dag dekker bruddet et område som er rundt 1000 meter langt og 500 meter bredt, og det inneholder reserver for flere tiår. Som geolog må imidlertid Ingjerd tenke enda lengre fram i tid. Det medfører kartlegging og prøver av området utenfor bruddet, og da er kanoen et nyttig framkomstmiddel. For det er få veier i dette terrenget. Og ingen hus, knapt nok hytter.

– Se her, både på kartet og i terrenget er det enkelt å se hvor de største forekomstene ligger – det er ofte bare å følge mønstrene i vegetasjonen, sier Ingjerd og peker på flyfotoet over området. Hun forklarer at kalkrik grunn gir gode vekstvilkår for vegetasjon. For å skaffe seg mer presis kunnskap om kvaliteten og mengden, er det likevel mest effektivt å dra ut i marka med kano og ryggsekk. Da er hun en ekte feltgeolog.

– Min greie

Mastergraden i ressursgeologi har gitt Ingjerd kompetanse i å vurdere bergarter og hva de kan brukes til. Dermed blir selve nytten sentral. – Du vet kanskje ikke at papiret i GEO består av 45 prosent kalk fra Hustadmarmor, smiler hun. Jobben min er rett og slett å sørge for at papiret blir fint og hvitt. Det føles bra.

Kano, stein og gode formål. Til slutt ble det slik hun hadde tenkt det helt fra starten. Men utdanningsveien ble langt fra rett.

Etter å ha studert russisk på videregående fant hun ut at hun ville gå videre med språk. Dermed ble det russisk grunnfag ved Universitetet i Oslo, og praktisering på reiser i Russland. Samtidig fant hun ut at den mest sannsynlige fremtiden ville bli å sitte på kontor og oversette tørre dokumenter. Det fristet lite.

– Jeg måtte sette meg ned og tenke gjennom hva jeg egentlig ville bli. Etter litt tid skjønte jeg at jeg måtte velge et yrke som ga mulighet for variasjon. Litt inne og litt ute. Litt teori og litt praksis.

Det førte Ingjerd til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Her startet hun studier i naturvitenskap. – Det er den sveitsiske førsteamanuensisen Michael Heim som har æren for at jeg ble geolog. Han kom inn midt i en litt tung time og anbefalte oss geologi innføring som valgfag. Jeg ble hekta med det samme. Han var en inspirerende foreleser, og jeg skjønte fort at dette var min greie! Isbreer, vulkaner, hvorfor fjellene ser ut som de gjør. Alt var spennende!

På Ås var geologiutdannelsen knyttet til miljø. Siden hun ville bli ressursgeolog, tok hun resten av utdanningen ved NTNU i Trondheim. – Jeg føler jeg har vært innom det meste innen geologien – alt fra hydrogeologi til seismikk – og alt har vært nyttig og spennende. Likevel var det ressursgeologien som lå nærmest hjertet.

Stadig underveis

Fra kontoret på anlegget til Brønnøy Kalk har Ingjerd utsikt over kalkriket som utgjør hovedandelen av råstoffet til Hustadmarmor. Hun beskriver Sturla Steinsvik, eier i Hustadkalk og tidligere daglig leder i Hustadmarmor, som dynamisk, entusiastisk og idérik.

– Han har utviklet sin fars kalkmølle til en verdensledende leverandør av fyllstoff og bestrykningsmiddel til papirindustrien. Av og til kommer han innom bruddet med gode ideer.

Geologen er ikke i tvil om at det også i framtida vil skje nyvinninger og utvikling i bedriften. Hittil har kalken gått til papirproduksjon i Europa, men nylig gikk den første båtlasten til Canada.

– Hustadkalk er et supert firma å jobbe i. Vi er stadig i utvikling, kollegene mine er flinke til å inkludere meg i alt som skjer, og jeg får være med på masse og lære enda mer. Jeg ønsket meg variasjon, og det har jeg sannelig fått, avslutter Ingjerd.