– Vi skal være en organisasjon som styrker samarbeidet mellom industri, forskning, forvaltning og myndigheter når det gjelder utforskning og utvinning av mineraler på dypt vann, forteller Egil Tjåland, generalsekretær for Norsk Forum for Marine Mineraler (NMM). Tjåland er til daglig leder ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
Ideen kommer fra Tyskland som allerede i 2006 opprettet Deep Sea Mining Alliance for å assistere tysk industri som ville inn i det som ble betraktet som et voksende marked, og Tjåland forteller at Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet har vært pådrivere for å få til en norsk ekvivalent.
“The Norwegian Forum for Marine Minerals (NMM) is an association of industry and research actors who work together to develop knowledge and expertise, and a Norwegian industry aimed at sustainable and responsible exploration and extraction of marine mineral resources.” NMM nettside.
– Vi skal favne bredt, og per i dag har vi 26 medlemmer som tilhører både forskning og industri, men også fire selskaper som alle ser på muligheten for å være med i utforskningen i Norskehavet. Vi kan sammenligne oss med OG21 og må finne en rolle som tjener industrien, sier Tjåland.
For egen regning kan vi legge til at Equinor er det eneste oljeselskapet som er med. Blant de mer kuriøse finner vi Bolgneset Utvikling AS som har til formål å «markedsføre havteknologisenteret på Bolgneset».
Fra 1. mai vil de fleste artiklene i geo365.no ligge bak en betalingsmur.
– Organisasjonens viktigste bidrag så langt er å bidra til finansieringen av «Rystad-rapporten» (geo365.no: «Mineralrikdommer i dyphavet?»).
Den konkluderte som kjent med at havbunnsmineraler kan bli en betydelig næring for Norge. Gitt at ressursene er der, selvsagt. Det er det selvsagt alt for tidlig å si noe om, men jærbuen Tjåland, som vokste opp med å se oljeindustrien gro frem fra omtrent ingenting til landets største industri, har opplevd at det nærmest utenkelige har blitt virkelighet.
– På 1960-tallet var umulig å se for seg denne fantastiske utviklingen for norsk industri, og det inspirerer meg.
Tradisjon med ressurser
Vi skjønner at Tjåland liker å sammenligne den fremvoksende oljeindustrien for mer enn 50 år siden med den utviklingen vi kan få med havbunnsmineraler, og han ser klare likhetstrekk.
– Den gangen visste vi ingenting om ressursgrunnlaget, vi startet fra «scratch», og sakte, men sikkert, opparbeidet vi kunnskap og etablerte en leverandørindustri med utgangspunkt i eksisterende industri, ikke minst verfts- og skipsindustrien. Norge la et grunnlag som gjorde at vi kunne bli en stor aktør på verdensbasis. Historien viser altså til fulle at det er mulig for industrien å omstille seg.
– Med utgangspunkt i egne ressurser og behovet for metaller til Det grønne skiftet, kan vi nå stå foran et nytt industrieventyr, og regjeringen har vist at den er villig til å satse på noe nytt. Vår historie som råvarenasjon, at vi har lyktes med å utnytte disse, samt at vi har vist at vi er omstillingsvillige, har nok spilt en viktig rolle.
Tjåland påpeker at Norge alltid har vært god til å utnytte naturressurser. Vi kan trekke fram den 400 år gamle bergverksindustrien [Kongsberg sølvverk ble etablert i 1623], utnyttelsen av fossekraften som ga opphav til det moderne Norge, med etablering av blant Elkem og Norsk Hydro tidlig på 1900-tallet, og – ikke minst – olje- og gassindustrien som med stor suksess har skapt enorme verdier for det norske folk.
Har ingen oppskrift
Den første utfordringen med havbunnsmineraler består i å finne lønnsomme forekomster, og her er både Norge og verden «på dypt vann». Hvordan industrien skal gå frem er fortsatt usikkert.
– Vi må skille mellom fjernmålinger og direkte prøvetaking, der fjernmålinger omfatter seismikk, gravimetri, magnetometri, elektromagnetiske målinger og andre metoder kjent fra gruveindustrien, mens prøvetaking spenner fra innsamling av bunnprøver til boring, sier Tjåland.
– Jeg har ingen oppskrift, men jeg er teknologioptimist, og av erfaring vet vi at industrien er flink til å finne løsninger, men de trenger insentiver, og Norsk Forum for Marine Mineraler skal være en fødselshjelper i dette arbeidet, avslutter Egil Tjåland.