Norske Green Minerals går internasjonalt. I en pressemelding skriver selskapet at de har inngått en intensjonsavtale om anskaffelse av en lisens i Stillehavet vedrørende dyphavsmineraler.
Lisensen omfatter et område i Clarion-Clipperton Zone (CCZ) som regnes som verdens største felt av noduler. CCZ ligger mellom vestkysten av Mexico og Hawaii (se kart under). Noduler er metallrike knoller som vokser på og i sedimentene på havbunnen.
Geoforskning.no: Dyphavets potetåker
Clarion-Clipperton Zone ligger i internasjonalt farvann, og det er den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority, ISA) som forvalter ressursene i disse områdene.
Et konservativt anslag tilsier at CCZ kan inneholde 6 milliarder tonn mangan, 270 millioner tonn nikkel, 230 millioner tonn kobber og 44 millioner tonn kobolt. Mengden kobber i CCZ skal tilsvare en tredjedel av alle kjente ressurser på land.
Ifølge Green Minerals forteller eksisterende letedata at lisensen kan inneholde 200 millioner tonn noduler. Nodulene inneholder en rekke metaller som er viktige for det grønne skiftet, deriblant «batterimetallene» nikkel og mangan.
– Vi er begeistret over å meddele at Green Minerals gjennom denne avtalen er på vei til å bli partner i en stor lisens i CCZ. Lisensens område er spennende i et geologisk perspektiv der store mengder «batteri i en stein»-noduler har blitt påvist, uttaler Ståle Rodahl, styreleder i Green Minerals.

Avtalen er inngått med en ikke navngitt «kompetent og anerkjent internasjonal lisensholder», og partene skal samarbeide om utviklingen av lisensen.
Green Minerals er et relativt ungt, norsk selskap som vil lete etter og utvikle mineralressurser i dyphavet. De ble spunnet ut av seismikkselskapet Seabird Exploration og børsnotert i 2021.
Selskapet er først og fremst et leteselskap, men har uttalt sine ambisjoner om å være involvert i alle ledd av en verdikjede for dyphavsmineraler.
I norske farvann vil Green Minerals skaffe lisenser og drive leting etter massive sulfidforekomster (SMS). Slike forekomster dannes langs spredningsryggen der sprekker i skorpen spyr ut kokhett, mineralrikt vann. I møte med det kalde sjøvannet, avsettes mineralene og danner potensielt drivverdige forekomster.
Geoforskning.no: Malmfabrikkene på havets bunn
Under konferansen Deep Sea Minerals i 2022 uttalte Espen Simonstad, Senior Advisor Geoscience i Green Minerals, at selskapet har et optimistisk mål om å starte pilotproduksjon i norske farvann i 2026, med full produksjon i 2028.
Dette fordrer at regjeringen åpner norsk sokkel for mineralleting og tildeling av lisenser. Olje- og energidepartementet la i fjor høst ut en konsekvensutredning om undersøkelse og utvinning av dyphavsmineraler på norsk sokkel. De har i etterkant mottatt innspill fra høringsinstansene og har som intensjon å legge frem en stortingsproposisjon om åpning av norsk sokkel for mineralvirksomhet denne våren.
Geo365.no: 2023 blir avgjørende
I GEO 2023 (kan bestilles her) kan du lese mer om Green Minerals’ planer for norsk sokkel og hvordan de jobber for å ta del i og utvikle en komplett verdikjede for dyphavsmineraler i Norge/Norden. I samme utgave kan du også lese om de to andre norske leteselskapene ADEPTH Minerals og Loke. Sistnevnte jobber også for å sikre seg lisenser i CCZ.
Med tanke på hvilke nyheter som vi kan vente oss i Norge i 2023, er den kommende Deep Sea Minerals 2023-konferansen svært betimelig.
Når den holdes 5. – 7. desember i Bergen i år, kan åpningsprosessen tilknyttet havbunnsmineraler ha tatt et stort steg fremover med mulighet for at en lisensrunde allerede er utlyst. I tillegg vil OD ha lagt frem sin ressursevaluering slik at vi har en bedre forståelse av hvor store volumer og verdier som kan befinne seg på norsk sokkel.