– Det høye innholdet av kobber i disse forekomstene gjør det veldig interessant for oss å gjøre nærmere undersøkelser, sa Eric Roth, administrerende direktør i Capella Minerals Ltd., i innlegget under FEM 2021, den 13. Fennoscandian Exploration and Mining-konferansen.
Det canadiske selskapet er et lete- og utvinningsselskap for gull og kobber. Selskapet er involvert i tre gullprosjekter i Canada (Domain, Manitoba og Savant Lake, NW Ontario), ett i Sverige (Southern Gold Line), Katajavaara og Aakenus gull-kobberprosjekter i Finland, og to kobberprosjekter lokalisert i tidligere Løkken og Kjøli gruver i Midt-Norge.
– Løkken ble stengt på 1980-tallet og har fortsatt god infrastruktur, som med noe oppgradering kan brukes i dag, sa Roth, og forteller at dette er gruver med lang tradisjon, og at selskapet har stor støtte blant lokalbefolkningen.
– Vi befinner oss nå i «startgropa» av vårt arbeid, og det er viktig for oss å presisere at dette er en prosess som kan ta lang tid, avsluttet Eric Roth.
3000 jordprøver
Capella Minerals Ltd har etablert et norsk datterselskap, og blant de ansatte er Trond Langeng.
– Jeg var ferdig med masteroppgaven i berggrunns- og ressursgeologi ved NTNU i fjor, og da jeg fikk tilbud om jobb i selskapet takket jeg ja med en gang, sier Langeng, letegeolog i Capella Minerals Norway. Langeng er fra Ålen, i Holtålen kommune, Trøndelag, hvor den tidligere aktive kobbergruven Kjøli er lokalisert.
– Det er en «once in a lifetime» å få en slik jobb her hjemme, sier Langeng.
Kjøli gruve, svovelkisgruve i Holtålen kommune, Trøndelag, på sørskråningen av Kjølifjell, 1060 meter over havet. Kisforekomsten består av massiv svovelkis med cirka to prosent kobber (som kobberkis). Driften startet opp i 1766, og gruven ble deretter drevet i flere perioder frem til driften ble lagt ned i 1940. Totalt er det utdrevet cirka 250 000 tonn malm. Kilde: SNL.no
Leteselskapet har i sommer og høst blant annet gjennomført geokjemiske undersøkelser, gravimetri og elektromagnetiske målinger på forekomsten.
– Jeg har tatt ca 3000 jordprøver i Kjøli som er sendt inn til XRF for å kartlegge kobberinnholdet, sier Langeng (les om XRF på NGU.no). Jordprøvene viser relativt innhold i forhold til andre områder, og blir brukt til å snevre inn det ca 240 kvadratkilometer store leteområdet for å lokalisere hvor i forekomsten det er størst kobberinnhold.
I tillegg til egne undersøkelser, bruker selskapet data fra tidligere kartlegginger og drift, blant annet har NGU mye informasjon om forekomsten. Selskapet bruker all denne informasjonen i arbeidet med å kartlegge hvor det skal gjennomføres leteboringer, et arbeid som skal startes nå i vinter.
Bruk av overskuddsmasser
Gruven i Kjøli ligger på ca 1000 moh, og vesentlig høyere enn Løkken. Ifølge Langeng var planen å utforske Kjøli frem til snøen kom, for så å flytte ned til Løkken for å gjøre undersøkelser der nå i høst. Utfordringen var at snøen kom tidlig til Løkken, slik at man ikke fikk gjennomført alle planlagte tester.
Løkken gruve var en kisgruve med kobber og sink ved Løkken Verk i Meldal kommune, Trøndelag. Den nedlagte gruva ligger 70 kilometer sørvest for Trondheim. Gruva var i drift fra 1654 til 1987. Malmforekomsten var den største i sitt slag i Norge. Den er fulgt fra dagen og ned til 1200 meters dyp over en lengde på fire kilometer. Løkken gruve ble satt i drift i 1654 av Løkken Verk, som frem til 1845 produserte 11 300 tonn kobber. Fra 1908 til nedleggelsen i 1987 ble det drevet ut 24 millioner tonn kis med to prosent kobber, to prosent sink og 0,2 gram gull og 19 gram sølv per tonn. Kilde: SNL.no
I tillegg til god infrastruktur, som blant annet består av intakt jernbanestrekning fra gruven og ned til Orkanger, er det store mengder overskuddsmasser som er av interesse.
– Det er en reell mulighet å hente ut mineraler og metaller fra overskuddsmassene som ligger igjen fra tidligere gruvedrift. Dagens prosesseringsmetoder er vesentlig mer effektive enn de var tidligere, sier Trond Langeng.
Når eventuell gruvedrift kan igangsettes ønsker ikke Langeng å uttale seg om. Han forteller at selskapet er i dialog med Holtålen kommune om tiltak i forbindelse med leteboringen.