– Vår analyse viser at drenering sannsynligvis vil stabilisere fjellpartiet, og redusere faren for et stort fjellskred fra Åknes. Det er betydelig skredfare i området. Vi vurderer derfor nytte/kost-effekten av å drenere til å være svært høy. Vi foreslår derfor å gjennomføre drenering med en trinnvis tilnærming, der effekten av tiltakene måles og evalueres fortløpende, sier Brigt Samdal, avdelingsdirektør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Ifølge NVE gir dagens overvåkingssystem mulighet til å varsle og evakuere utsatt bebyggelse, og reduserer dermed risikoen for store samfunnsmessige konsekvenser. Drenering av fjellpartiet vil ytterligere redusere risikoen for slike store konsekvenser. Dette inkluderer både sannsynligheten for gjentatt og omfattende evakuering av tusentalls personer, og økonomiske tap som et eventuelt skred vil gi, opptil 50 milliarder kroner.
Les på Geoforskning: Slik kan Åknes stabiliseres
Risiko for stort fjellskred
Fjellpartiet Åknes i Stranda kommune er klassifisert som et høyrisikoobjekt for fjellskred, og overvåkes døgnkontinuerlig. Et stort skred vil ifølge NVE gi flodbølger i fjorden, og bebyggelse og infrastruktur langs fjorden i flere kommuner vil være utsatt.

NVEs rapport beskriver hvordan faren for et skred henger sammen med nedbør og snøsmelting, og hvordan drenering av området vil kunne stabilisere og redusere faren. De totale kostnadene for drenering av det ustabile fjellpartiet er estimert til 300-350 millioner kroner avhengig av valgte løsninger.
– Tiltakene vil kunne redusere risikoen betydelig, men ikke fjerne den helt. Det vil fortsatt være en restrisiko som må håndteres gjennom overvåking og varsling, sier Samdal.
Basert på ny dreneringsmodell
NVE foreslår en trinnvis tilnærming, der effekten av hvert dreneringstiltak måles og evalueres fortløpende.
Første trinn vil være drenering gjennom borehull og/eller en overflatedrenering og infiltrasjonsbeskyttelse for å hindre vann å trenge inn og ned i fjellsprekken i bakkant. Dette kan så videreføres med fullskala drenering gjennom en tunell, dersom dette er nødvendig for å forbedre stabiliteten ytterliggere.

Les på Geoforskning: Vil stabilisere Åknes
Drenering av Åknes har vært diskutert i lengre tid. NVE opplyser at det finnes flere internasjonale eksempler som kan sammenlignes med Åknes, der drenering av store fjellpartier med potensiale for skred har gitt betydelig reduksjon av hastigheter og økt stabilitet. I 2017 fikk NVE i oppdrag av Olje- og energidepartementet å gjennomføre en større undersøkelse. Dette prosjektet ble påbegynt i januar 2017 og sluttført september i år med NVEs rapport.
Prosjektet har bl.a. laget en komplett hydrogeologisk modell over Åknes, basert på en omfattende datainnsamling. Modellering indikerer at en senkning av grunnvannsnivåene vil redusere hastighetene i fjellpartiet betydelig.
Åknes
Åknes eller Åkerneset er et stort ustabilt fjellparti i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Åknes er klassifisert som et høyrisikoobjekt, og overvåkes døgnkontinuerlig. Overvåkningssystemet gir mulighet for å varsle og evakuere de som vil være truet av et eventuelt skred. Det mest sannsynlige skredet herfra vil ha et volum på 18 mill. m3. Årlig sannsynlighet er beregnet til over 1/100. Det største skredet herfra vil ha et volum på ca 54 mill. m3. Et stort skred fra Åknes vil medføre flodbølger som kan ramme flere kommuner. I Hellesylt og Geiranger kan bølgehøyden bli mellom 30 og 85 meter, avhengig av skredstørrelse.

NVEs fjellskredovervåking
NVE har ansvar for å kartlegge faren for fjellskred i Norge. Arbeidet gjøres av NGU på oppdrag for NVE. Ustabile fjellpartier i Norge som kan true bebyggelse eller infrastruktur kartlegges og klassifiseres etter risiko. Fjellpartier klassifisert med lav risiko gjøres det ikke tiltak for. Fjellpartier klassifisert med medium risiko overvåkes periodisk, for å følge med på om faren øker eller minker. Dette gjøres for elleve fjellpartier i landet per i dag. Fjellpartier klassifisert med høy risiko overvåkes døgnkontinuerlig. Dette gjelder sju fjellpartier i landet per i dag. Les mer om NVEs overvåking av fjellskred.