– Det er viktig at Norge opprettholder aktivitetene (leting og utvikling) på norsk sokkel. Europa vil trenge leveransene i mange år fremover, sa Malcolm Forbes-Cable, VP Energy i analysebyrået Wood Mackenzie.
Forbes-Cable var blant foredragsholderne under konferansen NCS Exploration Strategy i Stavanger i november.
Strategy-konferansen er møtestedet der mange av de fremste aktørene på norsk sokkel stiller opp for å dele sine tanker og sine strategier rundt leting. Ett av temaene under årets konferanse var hvorvidt Norge bør fortsette å lete og utvikle norsk sokkel, og for Forbes-Cable var svaret et klart ja.
Han viste blant annet til analyser av Wood Mackenzie som forteller oss at Europas (EU og Storbritannia) egenproduksjon av olje og gass ligger langt under forbruket, og selv i det mest klimaoptimistiske scenariet (1,5 gradersmål), vil etterspørselen aldri bli lavere enn produksjonen frem mot 2040. Ergo skal Europa importere olje og gass i overskuelig fremtid.
geo365.no: Nå er det gass som gjelder
I et klimaperspektiv bør denne importen gjøres fra norsk sokkel, som kan levere hydrokarboner med lavere klimaavtrykk enn alternativ import som flytende gass (LNG). Det er selvfølgelig også et sterkt argument at Norge regnes som en stabil leverandør i et geopolitisk perspektiv.
Kutt gir økte utslipp
Wood Mackenzie har beregnet at utbyggingsprosjekter på norsk sokkel har betydelig lavere karbonintensitet sammenliknet med Europas alternative importører (Nord-Amerika, Midtøsten og Vest-Afrika).
For olje betyr det å velge norsk tre ganger lavere karbonintensitet, målt i tonn CO2 per fat. For gass er forskjellen hele seks ganger. Norges lave karbonintensitet kan tilskrives nærhet til markedet (og nettverket av rørledninger), elektrifisering av felter og bedre håndtering av overskuddsgass (ingen rutinemessig fakling).
– Om fremtidige prosjekter på norsk sokkel skal erstattes med importerte volumer av olje og gass fra andre kilder, resulterer det i økte klimagassutslipp tilsvarende 230 millioner tonn CO2, sa Forbes-Cable og viste til at slike volumer tilsvarer ni år av Norges energirelaterte utslipp, eller utslippene fra fem millioner biler i årene 2024 – 2040.
Forbes-Cable deltok også en i en panelsamtale den samme dagen. Der påpekte han at meldingene fra EU kan virke tvetydige – unionen sier gjerne at de skal fase ut olje og gass, og det settes spørsmålstegn ved behovet for norske hydrokarboner.
Samtidig er tallenes tale klar på at dette er en energikilde EU vil trenge i mange år fremover. Analytikeren påpekte dessuten at rapporten om europeisk konkurransekraft som ble lagt frem av Mario Draghi tidligere i høst, fremhever den norske gassen som viktig for europeisk industri og at langtidsavtaler bør utforskes.
I panelsamtalen var også kostnadsnivået på norsk sokkel et tema. Forbes-Cables kommentar var at selv om de årlige funnene vi gjør (~3-400 millioner fat oljeekvivalenter (mmboe) per år de seneste årene) ikke er tilstrekkelig til å erstatte produksjonen, er leteøkonomien god og sammenliknbar med det globale gjennomsnittet.
– Norge er i toppsjiktet hva gjelder årlige letebrønner. Antallet brønner på norsk sokkel har de seneste årene utgjort om lag 12 prosent av verdenstotalen.
Funnene vi gjør er mindre enn verdensgjennomsnittet (ca. 10-15 mot ca. 20 mmboe per brønn), men til gjengjeld er funnraten høyere (ca. 45-50 mot ca. 10-15 prosent).