Klart for Lunckefjell

Snart i gang

I forkant var det mange som var redd for at SNSKs søknad skulle få et ”nei”. Protestene fra miljøvernhold kunne høres langt utenfor Svalbard. At det tok så lang tid å få et svar bygget opp under spekulasjonene om at Miljøverndepartementet var sterkt i mot. Men nå er saken altså avgjort, og forberedelsene til gruvedrift i Lunckefjell er allerede godt i gang.

• Vi starter byggingen av infrastruktur i mars, forteller prosjektansvarlig Roy Are Hanssen i SNSK, som har elleve års erfaring fra Store Norske. Han leder også Plan- og prosjektavdelingen i selskapet.

Det er ingen liten jobb. Det skal legges vei, vann, strøm og avløp over en 2,4 km lang strekning over Marthabreen fra Svea Nord til Lunckefjell, og på begge sider av breen vil det bli opprettet daganlegg i forbindelse med påslag og utslag.

• Eksisterende infrastruktur i Svea og i gruva Svea Nord skal utnyttes til i sin helhet på samme måte som under drift av Svea Nord i dag, opplyser Hanssen.

To sommersesonger kommer til å gå med til å bygge infrastruktur. Arbeidet med gruva vil derfor ikke kunne begynne før september 2013.

Strossedrift mest lønnsom

• Planen er å begynne med regulær produksjon i 2. kvartal 2015, altså drøyt tre år fra i dag. Da vil vi samtidig avslutte strosseproduksjonen i Svea Nord fra det vi kaller ”Svea Nord kjerne”. Bare randsonen vil stå igjen, og denne vil bli produsert når kullet i Lunckefjell er drevet ut i 2019. Dette er mest hensiktsmessig av tekniske årsaker, forklarer Hanssen.

I underjordisk kullgruvedrift blir det benyttet to forskjellige produksjonsmetoder. Den ene er rom- og pilardrift, som benyttes i Gruve 7, og den andre er strossedrift, som i Svea Nord. Begge disse er vurdert for Lunckefjell, men både bergtekniske og økonomiske vurderinger gikk i favør av strosseproduksjon. I så henseende blir det altså små forskjeller i forhold til dagens drift, selv om kullfløtsen i Lunckefjell varierer i tykkelse mellom 1,2 og 2,3 meter, og derfor er mye tynnere enn de 4-5 meterne i Svea Nord.

• Vi planlegger fem 240 meter brede strossepaneler med lengder som varierer fra 900 m til 2.800 m. Strosseutrustning vil i prinsippet bli lik den vi har i Svea Nord, men den vil være tilpasset høyden på kullaget i Lunckefjell, opplyser Hanssen.

Oppfaring av hoved- og strossestoller vil skje med Continuous Miner, også dette på samme måte som i dag. Det gjelder også sikringssystem og utstyr for sikring (boltetyper og boltemaskiner).

Kullet vil gå gjennom mange transportetapper. Inne i Lunckefjell vil det etableres et belteanlegg som frakter kullet ut av gruva. I Svea Nord vil det eksisterende belteanlegget, som tar kullet ned til Svea, fortsatt benyttes, og det vil forlenges ut til utslaget ved Marthabreen.

For transporten over Marthabreen sto valget mellom transportbelte og dumpertransport. Et transportbelte på to kilometer ville ha den fordelen at det kunne frakte kullet direkte over breen uten omlasting.

• Økonomisk sett er de to alternativene ganske like. Den store fordelen med dumperløsningen er imidlertid driftssikkerheten, og nettopp dette ble det avgjørende argumentet i valg av transportmåte, forteller Hanssen.

Verdifullt kull

Kullet fra Lunckefjell er et høyverdig, bituminøst energikull, med lavt innhold av aske (ubrennbart stoff), svovel og fosfor, samt et høyt innhold av tyngre hydrokarboner. Brennverdien på kullet fra Lunckefjell, på lik linje med kullet fra Svea Nord, gir også en markedsfordel. Store Norske oppnår derfor gode priser for kullet.

Omtrent halvparten selges til kullkraftverk i Europa, det resterende går til stålproduksjon, sementproduksjon, kalkbrenning, metallstøping og kjemisk industri.

Kundene vet nå at det blir stabile leveranser i minst fire ekstra år. Kanskje enda mer.

Drift i 17 år

Store Norskes kjente kullressurser i Svea-området består av restene av Svea Nord kjerne, Lunckefjell, Svea Nord randsone, Svea Øst og Ispallen. Etter at kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet ved utgangen av 2014, er Lunckefjell den neste ressursen SNSG kan nyttiggjøre seg i Svea-området.

Årsaken er at atkomsten ut til Marthabreen gjennom en forlengelse av stollsystemet i Svea Nord må etableres mens infrastruktur og maskineri er etablert i Svea Nord. Gruveganger, som innebærer et omfattende sikringssystem, har begrenset varighet fordi fjellet er ustabilt. Gruvegangene kan ikke ligge brakk i påvente av at andre ressurser (for eksempel Ispallen) produseres.

Gjenværende ressurser og reserver i Svea-området per 1.1.2010 er fordelt på følgende forekomster:

• Svea Nord kjerne: 6,3 mill. tonn – i hovedsak sannsynlige og sikre reserver
• Lunckefjell: 11,1 mill. tonn målt ressurs. Anslått mengde salgstonn er 8,2 mill. tonn
• Svea Nord randsone: 6 mill. tonn målt ressurs
• Svea Øst: 3,8 mill. indikert ressurs
• Ispallen: 14,3 mill. tonn indikert ressurs

Uttak av disse ressursene vil kunne gi stabil kullproduksjon på Svalbard på 1,8 millioner tonn til og med 2028. Det foreligger imidlertid ikke godkjente planer for drift i Svea Øst og Ispallen. Før de kan foreligge trengs også ytterligere geologiske undersøkelser.

Det er et mål for selskapet å få en jevn overgang mellom gruvene, slik at store opp- eller nedbemanningsprosesser unngås.

Kilde: Konsekvensutredning Lunckefjell