I kritt dominerte fortsatt dinosaurene landjorden, og i luften fløy store øgler og gjorde livet utrygt for mange av dyrene nede på bakken. Men kritt-tiden byr på andre spennende livsformer også. Det var nå blomsterplantene dukket opp, og nære slektninger av kjente tresorter som bjørk, eik og poppel oppsto. I kritthavet var det et mangfoldig liv, og mikroskopiske kalkalger – kokkolittoforider – fantes i enorme mengder på grunne havområder. Det er skallene fra disse som gir opphav til krittslammet, som igjen er grunnlaget for dannelsen av krittbergartene (skrivekrittet) som er reservoarbergart i bl.a. Ekofisk-feltet. For femte gang blir Jorden rammet av en gedigen masseutslettelse. Velkjente grupper som ammonitter og mange andre marine former døde ut eller ble sterkt redusert i antall på slutten av kritt. På landjorda døde dinosaurene ut. Det samme gjaldt de store reptilene som hersket i luften og i havet.
Livet på land
Mange nye organismer, bade planter og dyr, utviklet seg gjennom kritt. Tidlig i perioden oppsto det nye planteetende dinosaurer som Triceratops,Pachycephalosaurus og andenebbdinosaurer (hadrosaurer, som for eksempelEdmontosaurus). Utover i perioden oppsto det en rekke «berømte» rovdinosaurer som for eksempel Albertosaurus fra Canada, Deinonychus fra USA, Tarbosaurus ogVelociraptor fra Mongolia, samt plantetere som Iguanodon, Pachycephalosaurus ogParasaurolophus.
De første pungdyrene og de plasentale pattedyrene (pattedyr der fosteret utvikles fullstendig inni morens kropp) finnes fra midtre kritt. En utdødd gruppe gnagerlignende pattedyr som oppsto i jura, multituberkulatene, ble etter hvert mer vanlig i Asia og Nord-Amerika.
Selv om det etter hvert utviklet seg en rekke typer pattedyr i kritt, så utgjorde de en ganske ubetydelig del av den totale biomassen – de var små, stort sett på størrelse med harer og mus.
De første fuglene er funnet i lag av jura alder, bl.a. Archaeopteryx fra Solnhofen i Tyskland. Denne urfuglen har mange trekk som minner om små rovdinosaurer, men de hadde en tydelig fjærdrakt og minner på mange vis om fuglene.Archaeopteryx hadde dinosaurlignende trekk som tenner i kjeven (den hadde ikke nebb), tre fingre med klør på vingene og en lang hale.
Det er spesielt i Kina, i Liaoning-provinsen at fuglefossiler fra tidlig kritt er godt kjent. Her har man bl.a. funnetConfuciusornis som er på størrelse med en kråke og hadde nebb uten tenner og klør på vingene. Andre fugler, bl.a.Hesperornis and Ichthyornis fra samme lokaliteten hadde fortsatt tenner i kjeven.
Plantelivet på land var fortsatt dominert av bregner, sneller og ekte bregner, samt nakenfrøete planter som bartrær, cycadéer (konglepalmer) og ginkgo.
Men framveksten av angiospermene (dekkfrøete blomsterplanter), i løpet av krittperioden, var en revolusjon i utviklingen av plantelivet på jorda. De utkonkurrerte storparten av de eldre plantegruppene og har de siste 60-70 millioner årene vært helt dominerende. I dag er det i overkant av 250 000 arter av angiospermer, dvs. ca. 95 prosent av alle artene av høyere planter som lever på jorda.
Angiospermene utviklet seg sannsynligvis fra en spesialisert gruppe av frøbregner. Det kan ikke pekes på globale klimatiske eller andre miljømessige omveltninger som årsak til den raske framveksten. Forklaringen ligger heller i utviklingen av blomsterorganene og deres spesielle form for befruktning (insektpollinering) som ga dem et overlegent potensial for utvikling av variasjon i spredningsmåter for pollen og for frø og frukter. Denne tilpasningen og avhengigheten mellom blomsterplanter og insekter er et godt eksempel på koevolusjon mellom to vidt forskjellige organismetyper.
I havet utviklet de store marine øglene seg videre. Mange former ligner de som også fantes i jurahavet. Mosasaurusen er en ny marin øgle som oppsto i kritt. Denne typen kunne bli over 14 meter lang, og jaktet aktivt på andre øgler og ikke minst blekksprut. Fra fossilene er det kjent flere ammonittskall med tydelige bitemerker etter Mosasaurus. Plesiosaurene – svaneøglene – utviklet også nye former, bl.a. den kjempelange kronosaurusen. Ichthyosaurene – fiskeøglene – som hadde en vid utbredelse i trias og jura døde ut tidlig i kritt. Også haier av mange slag forekom i et rikt artsantall.
Det var ikke bare virveldyrene som utviklet seg til nye former i kritt. Blant de virvelløse dyrene oppstod det også nye arter. En karakteristisk type muslinger, de nesten meterlange rudistene som ligner mye på de paleozoiske hornkorallene, dannet store rev. Slike muslinger fra kritt er bevart i Midtøsten hvor de danner oljereservoarer. Andre muslinger lå på sjøbunnen, og enkelte ble mer enn tre meter lange. De skallbærende blekksprutene, ammonittene, utviklet en rekke bisarre former mot slutten av kritt-tiden. Det virker nesten som de «eksperimenterte» med alle mulige geometriske fasonger, kanskje som reaksjoner på endrete miljøbetingelser. Men også disse må gi tapt i utdøingsepisoden Jorda opplevde helt i slutten av kritt.
En eksplosjonsartet økning av mikroorganismer i havet førte til lokale oppblomstringer av encellede alger som for eksempel kokkolittoforider, dinoflagellater og diatomeer (kiselalger).
Kokkolittoforider er en type alger som er dekket av mikroskopiske kalkplater – kokkolitter. Disse platene drysset ned på havbunnen,og det var så mange at de dannet et kalkslam som etter hvert ble omdannet til kritt – skrivekritt – kjent fra både England («The white cliffs of Dover»), Danmark, Belgia og Frankrike (Normandie). Dinoflagellater er encellede alger med en organisk vegg. Da disse algene (og andre organismer) døde og sank til bunnen av havet ble de etter hvert innleiret i sedimentet og etterhvert begravd dypere og dypere. Ved økende dyp ble det organiske materialet omdannet til olje og gass, og sedimentet ble en kildebergart. I Nordsjøen ble dette etter hvert en perfekt kombinasjon for Norges oljevirksomhet ettersom kokkolittene dannet reservoaret som oljen og gassen kunne fanges opp i.
Utdøingen i slutten av kritt
For ca 65 mill. år siden, i slutten av krittperioden, forsvant mer enn 70% av alle de marine familiene. På land forsvant dinosaurene. Hendelsen er i geologien benyttet til å definere grensen mellom periodene kritt og tertiær. Grensen kan enkelte steder identifiseres ved høyt innhold av sot, og på global basis ved anrikning av metallet iridium i sedimentene. Iridium er et grunnstoff som er vanligere i meteoritter enn i jordiske mineraler. De foreslåtte årsakene til denne masseutdøingen spenner fra gradvise biologiske og klimatiske forandringer til en katastrofe forårsaket av en kjempemeteoritt (se Chicxulubkrateret) eller voldsom vulkanisme i India – de indiske og pakistanske platåbasaltene.
I media, romaner, tegneserier og ikke minst filmer er det dinosaurenes utdøing som har vakt størst interesse. En av de siste som forsvant var rovdinosaurenTyrannosaurus rex. Ser man på fossilene vil man oppdage at artsrikdommen blant dinosaurene viste en nedgang allerede før meteoren slo ned i Mexico og at denne katastrofen bare avsluttet en nedtur som allerede var på gang for disse enorme dyrene.