Ingen skal etter dette kunne si at Norge tar lett på problematikken rundt deponering av gruveavfall.
Etter fem år med forskning, og minst 50 år med oppsamling av et rikt erfaringsmateriale gjennom deponering i flere norske fjorder, presenterte prosjektledelsen resultatene av en studie som forsøker å belyse hvilke miljøkonsekvenser deponering av gruveavfall kan ha på det marine miljøet.
Svarer ikke på alt
– Gjennom NYKOS har vi tatt tak i utfordringene med sjødeponi på en helt annen måte enn tidligere, mener Per Helge Høgaas, prosjektleder for NYKOS (GEO 06/2017; «Ny og nødvendig kunnskap om sjødeponering»), et akronym for «Ny kunnskap om sjødeponering».
– Det aller viktigste er at forskerne har gjennomført et godt stykke faglig arbeid for å forstå miljøkonsekvensene av deponering i sjø, og at både myndigheter, bedrifter og forskningsmiljøer som følge av dette har fått ny kunnskap som kan anvendes i praksis, legger han til.
Initiativtakerne var også motivert av å gi samfunnsaksept til myndighetenes beslutninger knyttet til konsekvensvurderinger og utslippstillatelser. Miljødirektoratet, som ganske nylig la frem en rapport som konkluderte med at vi ikke bør forby deponering av gruveavfall i fjordene våre (GEO 02/2019: «Vil ikke ha forbud»), bør derfor omfavne kunnskapsløftet.
Det samme gjelder en rekke departementer som alltid blir involvert i diskusjonene omkring sjødeponi, for ikke å se de kommunene som har – eller vil få – deponi innenfor sine grenser.
– Vi svarer likevel ikke på alle problemstillinger knyttet til sjødeponi i denne rapporten. Det har vært nødvendig å gjøre et utvalg, så selv om vi nå vet mye mer vil nok enkelte fortsatt kunne finne hull i den nye kunnskapsbasen.
Kompetanse for næringslivet
Gruveindustrien vil selv kunne bruke den nye kunnskapen til å minimalisere miljøpåvirkninger av egen virksomhet. Bedriftene vil altså selv være brukerne av den nye kunnskapen der deponering er aktuelt.
– Dette er et kompetanseprosjekt for næringslivet, fremholder Høgaas.
Nettopp derfor har bedriftene bidratt til budsjettet som var på 28 millioner kroner. Bergverksbedriftene Syd-Varanger, Rana Gruber, Sibelco, Hustadmarmor, Nussir, Titania og Nordic Mining har dekket 20 prosent av utgiftene. I tillegg har de øst av både kunnskap og data samlet inn gjennom mange år med deponering.
Forskningsmiljøene profiterer også på ny kompetanse.
– Selvsagt har prosjektet vært kompetansebyggende for de deltakende forskningsinstitusjonene, SINTEF, NIVA, NTNU, NGU og UIT. Det gode miljøet vi har i Norge på kunnskap om miljøkonsekvenser av sjødeponi har blitt betydelig styrket, mener Per Helge Høgaas.