Kvartær er tilbake

Denne inndelingen av geologisk tid stammer fra midten av 1700-tallet og bestod egentlig i primær, sekundær, tertiær og kvartær. De to første termene forsvant for omtrent 150 år siden, mens de to sistnevnte altså har holdt stand. Perioden tertiær ble riktignok fjernet for noen år siden, til fordel for paleogen og neogen, men navnet blir like fullt benyttet av de fleste geologer. I realiteten har navnet heller aldri blitt formelt fjernet.

To vedtak – og like langt

Under Den 32. internasjonale kongressen i Firenze i 2004 vedtok Den internasjonale stratigrafiske komiteen (ICS) at kvartær skulle gå ut av den geologiske tidsskalaen. I stedet skulle perioden neogen fortsette helt frem til vår tid.

Det likte ikke kvartærgeologene. Ikke i det hele tatt, for i mer enn 200 år har de brukt denne betegnelsen; i muntlig kommunikasjon, på kart, i vitenskapelig artikler og – ikke minst – i navnet på tidsskrifter, konferanser og foreninger. Med 50.000 forskere som har samlet seg i organisasjonen INQUA (The International Union of Quaternary Research) utgjør de en formidabel pressgruppe. Den nedsatte prompte en arbeidsgruppe som tre år senere, i 2007, kom med en klar anbefaling om at kvartær skulle beholdes, at undergrensen skulle gå ved 2,6 millioner år, og at kvartær skulle har status som periode. Kvartærgeologene ville rett og slett ikke godta et diktat fra ICS.

Da INQUA samme år avholdt sin kongress, vedtok forsamlingen enstemmig at undergrensen for kvartær burde gå ved 2,6 millioner år. Det ble deretter sendt et brev til IUGS (The International Union of Geological Sciences), hvor det ble argumentert for at kvartær skulle beholdes som navn på en geologisk periode.

Protesten ble tatt på alvor, og den 22. mai i år gjorde ICS et nytt vedtak. Denne gangen ble det besluttet å beholde kvartær som tidsenhet, altså stikk i strid med vedtaket fem år tilbake. En drøy måned senere, den 29. juni, ble vedtaket approbert av IUGS. Saken var opp og avgjort.
Tidligere gikk grensen ved 1,8 millioner år. Slik har det vært siden et vedtak i 1983, men nå er altså dette omgjort. Den eksakte grensen mellom tertiær og kvartær går ved 2,58 millioner år.
– Det er positivt at kvartær er kommet tilbake som geologisk periode. Det er også flott at grensen til tertiær er trukket lenger tilbake i tid. Nå er den i tråd med klimahistorien slik vi kjenner den, sier Eiliv Larsen som er leder av den norske INQUA-komitéen.
– Med dette vedtaket oppnår vi også en presis kommunikasjonsform, noe som er svært viktig for vitenskapen, legger han til.

Begynnende istid

Så hva skjedde egentlig på grensen mellom tertiær og kvartær? Hvorfor går det en viktig geologisk grense ved 2,6 millioner år?
Utgangspunktet er at grensen til kvartær skal gå ved første tegn til global nedkjøling, og i boka Landet blir til (Norsk Geologisk Forening, 2006) lærer vi at isbreenes størrelse på dette tidspunktet økte både i Nord-Europa og globalt. Innlandsisen begynte å få et godt grep. De første moreneavsetningene i Nord-Amerika (Missouri) stammer fra denne tiden, og det gjør også de første forekomstene av løss (avleiringer foran isbreer) i Kina.
Vi har altså gode bevis for at en kraftig avkjøling startet for 2,6 millioner år siden. Resultatet var nedisning og et globalt fall i havnivå på 100 meter etter hvert som mer og mer vann ble bundet i isbreene.