Jeg var 12-13 år den første gangen jeg var på steintur, og snart ble det tur nesten hver helg om sommeren. I ryggsekken lå det hammer og meisel, og jeg samlet på alle de forskjellige mineralene jeg kunne finne innenfor det området det var mulig å komme til med sykkel.
Gleden over å finne mineralprøver og ta disse ut på en skånsom måte, er det noe eget med. Turglede, men også matnyttig i forhold til å lære om kjemi, geografi, geologiske prosesser osv.
Foto: Privat
I de senere årene har utvalget av hjelpemidler blitt utvidet til for eksempel bensindreven vinkelsliper og gravemaskin, samt at de områdene jeg kan samle i har blitt betydelig større.
Ett av eventyrene startet med at jeg fikk flere telefoner fra samlere som antydet at det lå ei stor blokk med mineraler i bunnen av et 3-4 meter dypt hull. Det var snakk om krystaller med røykvarts på størrelse med halvliters colaflasker, så det var bare å bestille flybilletter til Trondheim og leiebil videre til Glassberget i Lierne. Velkomstkomiteen hadde lagt igjen en bjørnebærs ved avkjørselen til hytta som vi hadde fått låne, en grei påminnelse om at her var det muligheter for flere typer naturopplevelser.
Bergarten i området er en omdannet rhyolitt (finkornet gneis) av prekambrisk alder, men krystalliseringen av kvartsen er sannsynligvis relatert til en mye yngre hydrotermal hendelse.
Det var tilfredsstillende å endelig få se en kvartsforekomst jeg har hørt mye om oppigjennom årene, enten det er restene etter druser som er tømt, eller det dreier seg om å finne sprekker med kvartskrystaller på. Høydepunktet var å komme seg ned i det store hullet etter at det var tømt for vann, og så kjenne flatene på kvartskrystallene som var dekket av leire. Pulsen steg raskt da jeg fikk øye på de møkkete krystallene som jeg visste ville bli pene etter vasking på museet i Oslo.
Prøven fra Lierne er så langt den største mineralprøven museet har fått i hus, hele 1,8 tonn. Den ble levert med lastebil etter at blokka ble heist opp av hullet med gravemaskin. Det er likevel mange flotte prøver i igjen i området for de som vil samle krystaller. Det er snakk om å lete og ha riktig utstyr, og ikke alle trenger gravemaskin som i dette tilfellet.
35 år etter at jeg samlet mine første mineralprøver føler jeg fortsatt stor lykke over å finne mineraler, ta de ut på en forsvarlig måte og preparere dem etter at de har kommet i hus. Gleden er å nyte naturens unike kunstverk, og senere minnes turen.
Ikke fritt frem
Ved leting i område så anbefales det å ta kontakt, og betale et lite beløp for tillatelse til å samle krystaller i området. Grunneier er Arne Jostein Devik (95795501).
Skrevet av Rune S. Selbekk