Det har lenge vært kjent at det finnes kvikksølv i sølvmalmen på Kongsberg, først og fremst som amalgam, en legering av sølv og kvikksølv. Mye av sølvet som ble utvunnet inneholdt faktisk betydelige mengder med kvikksølv.
Det var lite fokus på miljø og forurensning på den tiden Sølvverket var i drift fra 1623 – 1958. Sølv (sammen med noe kobber) ble utvunnet, mens alt annet som malmen eventuelt inneholdt, forsvant enten opp i lufta, i nærmeste bekk eller endte opp på berghalder (gruvetipper).
geo365.no: Bygget på sølv
Tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som fantes i malmen var det rikelig av, som bly, sink, kobolt, nikkel, svovel, arsen, antimon, selen og kvikksølv.
I en artikkel fra 1931 rapporterer hyttemester Ragnvald Støren følgende da malm fra Gottes Hülfe in der Noth gruve ble kjørt inn i smelteovnen: «Man iakttok under raffineringen blå til violette koboltdamper og arsenrøk, så man fikk åndenød».
Nye analyser har vist at sølv fra gruvene Mildigkeit Gottes, Gottes Hülfe in der Noth og Haus Oldenburg kan inneholde opptil 20 prosent kvikksølv. Det hadde vært interessant å vite hva arbeiderne i smeltehytta tenkte da 20 prosent av det de trodde var sølv forsvant sammen med røyken opp i skorsteinen under smeltingen av sølvmalmen. Metallet koker nemlig allerede ved 357 °C.
Foruten amalgam, har sinober (HgS) også blitt funnet, men kun i små mengder. Andre kvikksølvholdige mineraler som nylig har blitt funnet er eugenitt (Ag11Hg), som inneholder omtrent 30 prosent kvikksølv, og imiteritt (Ag2HgS2), som inneholder omtrent 40 prosent kvikksølv.
Kvikksølv
Kvikksølv er det eneste metallet som er flytende ved vanlig romtemperatur. Metallet koker ved omtrent 357 °C og danner da en svært giftig kvikksølvdamp. I naturen opptrer kvikksølv i sjeldne tilfeller som et rent metall. Oftest forekommer metallet sammen med svovel i mineralet sinober (HgS). Sinober har en sterk rødfarge (sinober-rød) og ble tidligere brukt som fargepigment i maling.
Kvikksølv kan også opptre i amalgam, som er en legering (blanding) av kvikksølv og andre metaller, deriblant sølv. For mer enn 15–20 år siden var det vanlig at tannlegen, etter å ha boret opp hull i tennene, fylte hullene med amalgam. Amalgamet som tannlegen brukte var en legering av kvikksølv, sølv, tinn, kobber og sink. På grunn av at kvikksølv er svært giftig, har man i de senere år forsøkt å redusere all bruk av metallet til et minimum. I 2008 ble det forbudt å bruke kvikksølv i tannfyllinger.
Først påvist i 1851
Driften på sølvforekomstene i Kongsberg tok fatt i 1623. Men det skulle gå mer enn 200 år før kvikksølvet i malmen ble påvist.
Professor Morten Thrane Brünnich (1737–1827) beskriver både sølv og gull fra gruvene på Kongsberg i boken Forsøg til Mineralogie for Norge fra 1777. Men når det gjelder kvikksølv skriver han: «Denne metall og dens malme er endnu ey opdaget iblant de nordiske».
Det skulle gå 75 år etter at boken til Brünnich ble utgitt før kvikksølv ble nevnt i Sølvverkets hytteprotokoll. I et notat datert 8. mars 1852 står det skrevet at kvikksølv hadde blitt skilt ut under oppvarming av sølvmalm 3. november året før. Lektor i metallurgi Emil Bertrand Münster (1816-1888) påviste 2,6 prosent kvikksølv i en prøve av gruvesølvet.
Det kvikksølvholdige sølvet på Kongsberg fanget interessen til den franske mineralogen og kjemikeren M. Felix Pisani (1831–1920). Han fikk tak i sølv fra gruvene på Kongsberg og utførte flere analyser av kvikksølvinnholdet. Resultatene ble rapportert i en artikkel i 1872. Én av sølvprøvene inneholdt omtrent 13 prosent kvikksølv.
Tilsvarende kvikksølvinnhold ble i 1841 rapportert fra sølvdistriktet Arqueros i Chile av polakken Ignacio Domeyko (1802–1889). Domeyko ga det nyoppdagede mineralet navnet arqueritt, oppkalt etter funnstedet. En annen av sølvprøvene som Pisani analyserte inneholdt ikke mer enn fem prosent kvikksølv. Dette var en sammensetning som tidligere ikke hadde vært rapportert.
Pisani mente at dette kunne være et nytt mineral og ga det navnet konsbergitt etter funnstedet. Merk at Pisani glemte bort en «g» i Kongsberg. Gjør man et søk på internett i dag vil både konsbergitt og kongsbergitt dukke opp.
Nyere undersøkelser har imidlertid ført til at verken arqueritt eller kongsbergitt blir betraktet som selvstendige mineraler, men som kvikksølvholdige varianter av sølv.
Gikk i smelteovnen
I smeltehytta ble grovt og gedigent sølv smeltet og raffinert i en flammeovn. I en artikkel fra 1947 gir Carl Riiber (1864–1957) en detaljert beskrivelse av hvordan forurensninger ble fjernet fra sølvet i flammeovnen.
Hvis sølvet inneholdt svovel eller arsen, forsvant dette opp gjennom skorsteinen under smeltingen.
Når det gjelder kvikksølv skriver Riiber: «Holdt sølvet noe kvikksølv, hvilket ikke var så sjeldent i sølv fra Gottes Hülfe gruve, vil dette sublimere og følge med brenselgassene i pipen, men her avkjøles og kondenseres og renne ned av veggene og kunne da oppsamles».
Kvikksølv forekommer som nevnt som gass ved temperaturer over 357 °C. Temperaturen i flammeovnen var betydelig høyere enn dette og man kan ikke se bort fra at noe kvikksølvdamp forsvant ut fra skorsteinen sammen med andre gasser, for å kondensere andre steder.
Selv om Sølvverket antagelig har sluppet ut betydelige mengder av miljøfarlige stoffer, har det aldri vært påvist at det har forårsaket noen større miljøproblem, verken i Kongsberg eller videre nedover Lågenvassdraget.
KÅRE KULLERUD OG BJØRN IVAR BERG