– Kobber, kobber, kobber, smiler Walter Sognnes, daglig leder i Loke Marine Minerals, da vi treffer ham på hans beskjedne kontor på Eiganes i Stavanger.
Det han har i tankene er en studie gjort på den atlantiske midthavsryggen utenfor Vest-Afrika, og som ganske nylig har blitt publisert. Med den anerkjente geologen Bramley J. Murton i spissen har University of Southampton vurdert at mineralpotensialet (kobber, sink, gull, sølv) i sulfidene kan være opp til fem ganger høyere enn tidligere antatt.
«Our combined geological and geophysics data show that the main ore body is composed of brecciated and partially silicified sulphide that extends to a sub-seafloor depth of about 100m with an average sulphide content of about 70% that increases with depth.» Murton et al, 2018
Geologien er direkte sammenlignbar med midthavsryggen som deler Nord-Atlanteren i Norskehavet og Grønlandshavet, og den indikerer derfor at forekomster i tilknytning til spredningsrygger kan ha rike – svært rike – mineraliseringer.
Lovende resultater
Tidligere i år meldte dertil Oljedirektoratet at analyser av prøver tatt på Mohnsryggen under fjorårets tokt hadde et høyt innhold av kobber, opp mot 14 prosent i enkelte prøver, samt både sink og kobolt (Analyse viser innholdsrike havbunnsmineraler).
Til sammenligning utvinnes i dag kobber fra landbaserte gruver hvor gehalten er godt under én prosent. Da er det ikke så rart at verdens gründerøyne rettes mot verdenshavene og den 60 000 km lange undersjøiske fjellkjeden som bukter seg rundt jordkloden (to prosent ligger innenfor norsk territorialfarvann). De store gruveselskapene virker imidlertid lite interessert, og de store oljeselskapene ser heller ikke ut til å snuse på disse mulige rikdommene.
Oljedirektoratet i førersetet
– Heldigvis er den norske regjeringen på hugget. I 2017 fikk Olje- og energidepartementet ansvaret for å forvalte mineralforekomstene i dyphavet, og senest i sommer ble loven om havbunnsmineraler vedtatt [geo365.no: «Havbunnsmineralloven iverksatt»], forteller Sognnes, han har en klar plan om å være med i utforskningen av mineralpotensialet på Mohnsryggen i Norskehavet gjennom Loke Marine Minerals.
«Utvinning av havbunnsmineraler vil kunne bli en sentral næring i Norge. Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler.» Terje Søviknes, tidligere olje- og energiminister
Som en følge av dette har Oljedirektoratet gjennomført flere undersøkelser de siste årene (2018, 2019, 2020), senest med et fem uker langt tok tidlig i høst, og alle undersøkelsene er et ledd i den åpningsprosessen som er satt i gang.
Oljedirektoratet har som kjent fått oppdraget med å kartlegge geologi og ressurser på midthavsryggen på vegne av Olje- og energidepartementet.
Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) trådte i kraft 1. juli 2019. Loven legger til rette for undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.
Snarlig lisensrunde
– I vårt selskap arbeider vi etter en plan om at den første lisensrunden blir utlyst i 2023, med tildeling av lisenser i 2024. I beste fall betyr dette at produksjonen kan komme i gang i første halvdel av 2030-tallet, sier geofysikeren som har startet tre oljeselskaper i løpet av en innholdsrik karriere, og som altså nå er en av pådriverne for å utnytte det teknologiforspranget Norge har til å starte mineralleting på dypt vann.
– Planene om en lisensrunde om bare få år gjør at Norge er ledende i verden når det gjelder viljen til å utforske mineralpotensialet i dyphavet. Årsaken er at Norge er ledende på offshore olje- og gassteknologi, og at denne fullt ut er relevant når det kommer til leting og utvinning av dyphavsmineraler, påpeker Walter Sognnes.
En rekke aspekter ved leting og utvinning av dyphavsmineraler vil bli adressert på den virtuelle konferansen NCS Exploration Strategy 18.-19. november. Her vil representanter for Universitetet i Bergen, Equinor, Loke Marine Minerals, ADPETH Minerals, NTNU og Oljedirektoratet gi oss en oversikt hvor vi står med hensyn til mulighetene for å finne lønnsomme mineralforekomster, men også hvordan serviceindustrien, oljeselskaper og eventuelle gruveselskaper kan engasjere seg i leting og produksjon.
Se også GEO 03/2017: «Framtidens mineraler»
Sulfider («sulfidskorsteiner»; eng: polymetallic sulfides) inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. De er knyttet til varme kilder på verdenshavenes vulkanske spredningsrygger der de danner «svarte skorsteiner» («Black Smokers»). Slike svarte skorsteiner er aktive i noen tusen år før de dør ut og etterlater seg «sulfidgrushauger» (mounds). Hovedmengden av sulfidmalmressursene ligger i disse forlatte haugene.
Manganskorper (eng: ferromanganese crusts) inneholder også mest mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter (REE). Disse vokser som laminerte belegg på fast fjell der slike stikker opp på havbunnen, typisk på dyp mellom 1500 og 3000 meter.
Regjeringen har besluttet å starte en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Åpningsprosessen omfatter områder mellom Jan Mayen og Svalbard og sørøst for Jan Mayen. Utredningsområdet omfatter de områdene som antas å være prospektive både når det gjelder sulfidforekomster og manganskorper.